Tall fra Norges Sjømatråd lagt frem mandag viste at sjømat ble eksportert for totalt 94,53 milliarder kroner i 2017, tilsvarende en økning på 3,2 prosent fra 2016.Atlantisk oppdrettslaks sto for 38 prosent av eksporten målt i mengde, og 68 prosent av eksportverdien.Fem ganger snittAnalyser gjort av Nordea antyder en aggregert fortjeneste før skatt på 22 milliarder kroner for norske oppdrettere i 2017.Dette er fem ganger høyere enn snittet de siste 20 årene.- På to år har oppdrettsnæringen tjent like mye som på 10 år i et historisk perspektiv, og fire av fem kroner som ble tjent på sjømat i Norge i fjor stammer fra oppdrett, foredling og salg av atlantisk oppdrettslaks (inkludert noe regnbueørret). Overskuddet har gitt store muligheter, både til å betale utbytte, investere i kjernevirksomheten og til investeringer i andre deler av sjømatnæringen, skriver sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea i en analyse Hegnar.no har fått tilgang til.- Laksenæringen har derfor fått en stadig sterkere posisjon i norsk sjømatnæring, fortsetter han.Ny torskerekordTallene fra Norsk Sjømatråd viser videre at eksporten av hvitfisk kom inn på nærmere 14 milliarder kroner i fjor, hvorav torsken sto 9,1 milliarder kroner i eksportverdi.- Norsk klippfiskindustri er største kjøper av torsk, og i motsetning til filetnæringen har klippfiskindustrien evnet å beholde produksjonen i Norge, fordi en har blitt stadig mer effektiv og fordi lønnskostnadene utgjør en begrenset andel av kostnadene. Klippfiskindustrien er derfor viktig for å sikre arbeidsplasser i Norge, noe som også er regjeringens målsetning, skriver Egeness videre.- Produksjon av filetprodukter enten i lavkostland eller nær markedet forklarer hvorfor eksporten av fryst og fersk hel torsk fortsatt er høy. Rundt 43 prosent av torsken ble eksportert hel, legger han til.På fartøysiden kan særlig flåten som fisker torsk vise til rekordtall i fjor.- Førstehåndsverdien av torsk satte nye rekord for femte år på rad. En unik kombinasjon av høye kvoter og høye priser, delvis som et resultat av en svak norsk krone mot euro, er de viktigste årsakene til de høye fangstinntektene fra torskefiskeriene. De høye fangstinntektene forteller om stor etterspørsel, skriver Egeness.- Et billig proteinI pelagisk sektor slo prisfallet på sild (29 prosent) mest dramatisk ut.- Prisfallet kom som resultat av en kraftig kvoteøkning på norsk vårgytende sild. Konsekvensen var at de tradisjonelle filetmarkedene ikke evnet å ta unna all silden, og en større andel måtte eksporteres fryst hel. Et hovedproblem for næringen er at tradisjonelle sildemarkeder som Russland og Ukraina er problematiske på grunn av det russiske importforbudet på vestlige matvarer og en svak valuta i Ukraina som gjør importerte varer dyre, forklarer Nordea-analytikeren. - Alle disse forholdene forklarer hvorfor silden har blitt priset som et billig protein, føyer han til.- Nok et bra årNordea forventer at 2018 blir nok et bra år for norsk sjømatnæring, og begrunner dette med høy etterspørsel og en tilfredsstillende kvotesituasjonen for de fleste hvitfiskarter. - Veksten i produksjonen av atlantisk oppdrettslaks er likeledes nødvendig for å utvikle oppdrettsnæringen på lang sikt, selv om tilbudsvekst og redusert etterspørsel etter to år med historisk høye priser vil føre til lavere priser neste år. Differansen mellom produksjonskostnader og salgsinntekter vil imidlertid sikre fortsatt god lønnsomhet for oppdretterne og lavere priser vil kunne bygge nye markeder fremover, skriver Egeness. - Sjømatnæringen vil likeledes profittere på en fortsatt svak krone i 2018, avslutter han.