<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Seks av ti innvandrere i jobb fem år etter introduksjonsprogrammet

Av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for innvandrere i 2011, var 63 prosent i arbeid eller utdanning etter fem år. Færrest kvinner er i jobb.

    Publisert 4. des. 2018 kl. 11.19
    Oppdatert 4. des. 2018 klokken 11.21
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 304 ord

    57 prosent av kvinnene som avsluttet introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2011, var i jobb og/eller i utdanning fem år senere. Blant menn var det tilsvarende tallet 66 prosent, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).De fleste som er i jobb, har fått stillinger innen salg- og service eller som renholdere og hjelpearbeidere.– Overkvalifisert– Så mange som 90 prosent av dem med universitets- eller høyskoleutdanning kan være overkvalifisert til jobben sin, ved at de er ansatt i yrker uten krav til høyskoleutdanning, sier seniorrådgiver Harald Lunde i SSB.Definisjonen av jobb eller sysselsetting er at man er i inntektsgivende arbeid minst én time i uka.Det nasjonale målet for slik sysselsetting er at minst 70 prosent av deltakerne skal være i jobb eller i utdanning innen ett år etter at de har avsluttet programmet.I oktober viste tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet at under halvparten av alle deltakerne i introduksjonsprogrammet gikk direkte ut i arbeid eller utdanning i 2017. Mens over halvparten alle menn gikk direkte ut i arbeid eller utdanning etter endt program, gjorde kun tre av ti kvinner det samme.Behov for fornyelseDirektør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet mente da at det er behov for å fornye introduksjonsprogrammet.– Særlig må vi få flere av kvinnene ut i jobb og utdanning, sa hun.En brukerundersøkelse blant deltakere i programmert, utført av Fafo på vegne av direktoratet, viste at flyktninger som ønsker å komme i arbeid raskt, kan kaste bort verdifull tid i kommunenes introduksjonsprogram ettersom det er for standardisert.Flyktninger med høyere utdanning føler at de ikke fikk god nok progresjon og kaster bort verdifull tid. Mange av disse ønsker også å fortsette med sine gamle yrker fra hjemlandet.De må som regel ta ekstra utdanning i Norge, men rådes ofte til å finne seg andre jobber i det ufaglærte markedet i stedet for å ta en slik utdannelse, var konklusjonene i Fafo-rapporten.(©NTB)