- Gull for Prai

Styreleder Ørjan Svanevik og resten av teamet i taxiappen Prai har siden oppstarten for ett år siden kjempet en innbitt kamp for å tilby tjenestene sine som skal bidra til å effektivisere drosjemarkedet.Så langt har kampen resultert i flere runder i rettsapparatet med Oslo kommune som motstander.Onsdag kom endelig noen gode nyheter da regjeringen presenterte forslag til store endringer for næringen.- Dette er gull for Prai, fastslår Svanevik som er glad for at myndighetene nå har fått øynene opp for at dagens drosjetilbud er under pari.Åpner dørene for nye aktører- Vi må se mulighetene som ligger i ny teknologi. Vi foreslår derfor å endre drosjereguleringen, for å få et drosjemarked som fungerer bedre enn i dag og som legger til rette for mer innovasjon og større valgfrihet for kundene. Dette er viktige skritt mot morgendagens mobilitet, sier samferdselsminister Jon Georg Dale i en pressemelding.I onsdagens pressemelding fra Samferdselsdepartementet understrekes det at konkurransen fungerer for dårlig, og at ny teknologi og endrede reisevaner kan endre folks bruk av drosjer betydelig fremover.«I tillegg opplever drosjenæringen økt konkurranse gjennom delingsøkonomiens inntreden», skriver departementet, som åpner for at nye aktører som Prai nå kan ta opp konkurransen på lovlig vis.«Dette skyldes i stor grad at en fjerner fylkeskommunene sin hjemmel for å sette en øvre grense for hvor mange løyver til å kjøre drosjer det kan være i fylket, såkalt behovsprøving. Ved å fjerne denne hindringen legger regjeringa til rette for at nye aktører kan etablere seg i markedet, fordi det nå blir lettere å få tildelt nye løyver».- Den nye loven vil gi meget gode rammevilkår for app-tjenester som Prai og Uber, sier Svanevik.- Vi kan nå enkelt få egne løyver og ta opp kampen om bestillingsmarkedet. Norsk næringsliv betaler i dag minst 3 milliarder kroner for mye i taxitjenester hvert år. Nå får vi reell konkurranse og muligheten for store priskutt, fastslår han.   Tror på seier i rettenDrosjene trenger heller ikke lenger å være tilknyttet en sentral, slik tilfellet er nå, men det blir stilt flere krav til sjåførene, de må blant annet gjennomføre førstehjelpskurs med eksamen på norsk.Når det gjelder sentraltilknytningsplikten påpeker departementet at denne ikke er i overenstemmelse med EØS-retten, og dermed ikke kan videreføres.- Brudd på EØS-retten er akkurat det Prai har hevdet i retten, men som tingretten bommet totalt på. Anken i Lagmannsretten burde således klart gå Prai sin vei, konstaterer Svanevik.- Vi ønsker større konkurranse for å gi passasjerer et fleksibelt drosjetilbud. Dette er spesielt viktig i en tid der omsetningen i drosjenæringen går nedover og nye bildelingstjenester blir stadig mer populære, sier Dale og forsetter:- Med endringene vi nå gjør, kan det komme nye forretningskonsept fordi bransjen kan organisere seg som de selv vil og formidling av drosjetjenester vil kunne skje ved hjelp av nye løsninger. Dette kan føre til bedre, billigere og mer tilgjengelige tjenester for passasjerene, fortsetter han.  Håper taksameteret forsvinnerNoe Svanevik ikke er så fornøyd med er at kravet til taksameter opprettholdes.- Vi får håpe at også taksameterplikten, slik den er i dag, vil forsvinne, som mener det er uklart i det nye lovforslaget.- Taksameter er dyrt, og vil være en etableringshindring, spesielt for deltidsdrosjer. Teknisk så fungerer taksameter dårlig med app-tjenester, sier han.Samferdselsdepartementet påpeker at taksameteret er et viktig instrument for å sikre at det betales skatt. Samtidig blir det sett på mulige alternativer, opplyses det.«Regjeringa fikk nylig en rapport fra Justervesenet som ser på alternativer til taksameter. Det må være ny teknologi som ivaretar oppgaven som taksameteret gjør i dag. Rapporten er til vurdering i Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet», heter det.Noe annet Svanevik synes er synd er at høringsforslaget om å overføre forvaltningen av drosjene fra fylkene til Statens Vegvesen ble trukket tilbake.- Det hadde vært veldig godt å slippe Bymiljøetaten i Oslo, som ikke er opptatt av å skape et trygt, billig og miljøvennlig drosjetilbud, sier han med et dårlig skjult stikk.Forslaget er at endringene skal tre i kraft 1. juli 2020, et halvt år senere enn tidligere anslått.