Færre konkurser i 2021
Det ble åpnet 3.325 konkurser i 2021, en nedgang på 19 prosent fra året før. Sammenlignet med 2019, altså før pandemien, er nedgangen på 34 prosent.
206 norske selskaper gikk konkurs i januar, 18 prosent flere enn i samme måned i fjor, viser tall fra Creditsafe tirsdag.
Dette er første gang etter at de første coronatiltakene kom i mars 2020 at antallet konkurser er høyere enn i tilsvarende måned året før. En 22 måneder lang trend er dermed brutt.
– Vi har fremdeles kunstig lave konkurstall, men nå ser vi muligens et taktskifte. For første gang på lenge ser vi en økning i antall konkurser, og kanskje ser vi også at vi nærmer oss starten på en normalsituasjon, sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway ifølge en pressemelding.
Antallet konkurser er likevel langt under de 326 og 356 januar-konkursene i henholdsvis 2019 og 2020.
– Detaljhandelen går klar
Tre av fem tradisjonelle konkursbransjer utmerker seg mest negativt.
Innen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet gikk 34 selskaper konkurs, 36 prosent flere enn i januar 2021. For oppføring av bygninger steg antallet konkurser 29 prosent til 27.
Med sine 17 konkurser hadde agentur- og engroshandel den relativt sett største oppgangen, på 55 prosent fra januar i fjor.
– Det interessante her er at tallene i de coronautsatte bransjene fremdeles er stabil lave. 13 konkurser i serveringsbransjen er nøyaktig det samme som i januar i fjor. Detaljhandelen går klar av utviklingen, med kun 18 konkurser og 25 prosent nedgang sammenlignet med fjoråret, påpeker Fjærestad.
Oslo fra 24 til 34 konkurser
For første gang siden mars 2020 øker antallet konkurser i de fleste av Norges fylker. De største unntakene var Rogaland og Viken, med henholdsvis 25 prosent (fra 20 til 15) og 13 prosent (fra 48 til 42).
Nordland gikk fra én til 12 konkurser, og var fylket med den relativt klart største oppgangen. I Møre og Romsdal steg antall konkurser med 140 prosent (fra 5 til 12).
34 konkurser i Oslo var 36 prosent flere enn (de 24) i januar 2021.
– Kanskje et vendepunkt?
Fjærestad understreker at konkursøkningen i realiteten skyldes relativt små nyanser.
– Prosentmessig blir det likevel en markant økning, og dersom denne kurven fortsetter vil vi kanskje på sikt se på dette som et vendepunkt. Det vil i så fall være helt i tråd med det vi har sagt hele veien; at vi må forvente en korrigering tilbake mot normalen, men ikke nødvendigvis et konkursras, sier han.