<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

SSB: Strømsjokket for næringslivet mindre enn antatt

De fleste foretak har opplevd en stor økning i strømregningene, men sett i forhold til omsetningen er økningen moderat.

Publisert 1. sep. 2022
Oppdatert 1. sep. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 436 ord
NYE TALL: Ekstrakostnaden av økte strømpriser utgjør mindre enn 2 prosent av omsetningen i de fleste næringer. Dreamstime

Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag av Finansdepartementet sett på betydningen av økte strømpriser for ulike deler av næringslivet i Norge.

De har beregnet en «strømsjokkfaktor», som angir økningen i strømutgifter som andel av foretakets omsetning.

Strømsjokkfaktoren er under 2 prosent i de fleste næringshovedområder i Sør-Norge, hvor strømprisene er høyest. Altså utgjør ekstrakostnaden av økte strømpriser mindre enn 2 prosent av omsetningen i de fleste næringer.

Jobbes med strømstøtte-ordning

I disse dager jobber regjeringen med å finne en ordning med strømstøtte til bedriftene. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har lovet å presentere tiltakene i løpet av september, og sier at det er flere vanskelige dilemmaer som må løses.

– Vi kan risikere å gi tilskudd til bedrifter som likevel går med overskudd. Vi så under koronapandemien at de relativt rause støtteordningene egentlig gikk til eierne, ikke til arbeidsplassene. Det er dilemmaer, sa Vestre til NTB i slutten av august.

STRØMSTØTTE: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier det er mange vanskelige problemstillinger når det gjelder hvem som skal få strømstøtte og ikke. Anders Horntvedt

91 prosent av omsetningen i Sør-Norge skjer i foretak der strømsjokkfaktoren er under 2 prosent, viser tallene fra SSB. Under 5 prosent av omsetningen skjer i foretak der strømsjokkfaktoren er over 4 prosent.

– Noen foretak har imidlertid fått vesentlig høyere strømkostnader sammenlignet med omsetningen, noe som kan være problematisk for dem det gjelder dersom de i utgangspunktet hadde problemer med lav inntjening, skriver SSB.

Varierer mellom næringene

Strømsjokkfaktoren varierer likevel mye mellom næringene. For industrien utenom den kraftkrevende er den samlet sett på 1,4 prosent i Sør-Norge.

Innen den kraftkrevende industrien er faktoren derimot større, med en prosent på 4,6 i Nord-Norge og 2,8 i Sør-Norge. SSB skriver derimot at det er sannsynlig at sjokket er overdrevent i Nord-Norge og underdrevet i sør.

– Foretak kan i ulik grad øke salgsprisen for å dekke inn økte kostnader. På en annen side kan de også oppleve endringer i prisene på øvrige innsatsfaktorer, som kan være drevet både av økte strømpriser og av andre forhold. Det er derfor grunn til å anta at andre markedsforhold enn strømprisen (isolert) er langt viktigere for de fleste foretak, med de strømprisene vi har tatt utgangspunkt i, skriver byrået.

Kan bli verre

I 2019 lå gjennomsnittlig spotpris på omtrent 40 øre/kWh i alle fem strømregioner, mens i 2020 var snittprisen 10 øre/kWh. I de tre sydligste strømregionene har prisen derimot økt til omtrent 160 øre for januar til juli i år.

Dersom strømprisene i lange perioder bli liggende langt over prisene for 2022 så langt, vil også strømsjokkfaktoren øke. Med en spotpris på 400 øre/kWh blir strømsjokkfaktoren tre ganger så stor.