<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

De beste frynsegodene - slik får du skattefritak

Slik kan jobben sponse deg med titusener av kroner årlig, uten at du må skatte av det.

Publisert 25. apr. 2016 kl. 10.57
Oppdatert 25. apr. 2016 klokken 15.01
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 330 ord

(Finansavisen): Fagsjefen i Skattebetalerforeningen råder alle til å bruke frynsegoder i lønnsforhandlinger. Takket være skattefritak kan frynsegoder, eller naturalytelser som de også kalles, nemlig bli et mer lønnsomt alternativ enn lønnsøkning, skriver Finansavisen.- Det er lurt å ha et bevisst forhold til frynsegoder. Man bør bruke det i lønnsforhandlinger. Det kan i flere tilfeller være lurt å ta ut lønnsøkning i form av skattefri naturalytelser, sier fagsjef i Skattebetalerforeningen, Rolf Lothe, til avisen.Utdanning og barnehageIfølge Lothe er utdanning og fri barnehage de frynsegodene som er aller mest verdt. Men også mye av det som kalles «velferdsgoder» som weekendturer, bedriftshytte, bedriftskantine og felles treningstilbud kan utgjøre mye i sparte kroner.Ett eksempel er ifølge Finansavisen mastergrad ved siden av jobben. Betaler arbeidsgiveren for utdanningen er dette skattefritt for studenten blant annet når kompetansen kan nyttiggjøres i nåværende stilling, eller i fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver.En masterutdanning ved BI vil med dagens priser koste 87.400 kroner pr. år. I lønn tilsvarer det 157.166 kroner, forutsatt en marginalskatt på 43,9 prosent.- Også for arbeidsgiver kan dette være gunstig fordi man slipper å betale arbeidsgiveravgift, påpeker Lothe overfor avisen.Også barnehage går under skattefrie naturalytelser. Kravet er at arbeidsgiver gjennom eierandeler eller kapitaltilskudd disponerer reserverte barnehageplasser til bruk for ansatte.Må vurderes konkretHistorisk har firmabil vært et av de vanligste frynsegodene i Norge. Men om dette frynsegodet er lønnsomt eller ikke, må man ifølge Lothe vurdere konkret ut i fra blant annet årlig privat kjørelengde, bilens driftsutgifter og verditap.- Ved beregning av skattepliktig fordel tar en utgangspunkt i bilens listepris som ny. Inntektstillegget for 2016 er på 30 prosent av listeprisen opp til 293.200 kroner, og 20 prosent av overskytende listepris, forklarer han.- Siden denne sjablongbeskatningen tar utgangspunkt i gjennomsnittlige driftskostnader og en person med gjennomsnittlig privat kjørelengde, vil firmabil gjennomgående være lønnsomt dersom man kjører mye privat og man har en bil med høye driftskostnader, sier Lothe til Finansavisen, og påpeker at el-bil er enda mer gunstig. Her er skattegrunnlaget bare halvparten av bilens listepris.Kilde: Finansavisen