(Fi nansavisen): Så lenge man er skattemessig bosatt i Norge, er arbeidsinntekten skattepliktig i Norge. Samtidig er den som regel skattepliktig også i det landet man arbeider.- Men for å unngå dobbeltbeskatning, har Norge inngått skatteavtaler med mer enn 80 land, forteller Vidar Buksrud, advokat i PwC, til Finansavisen.Skatteavtalene benytter to ulike metoder: Kredittmetode eller fordelingsmetode med progresjonsforbehold. KredittavtaleNår det gjelder et land som Norge har en skatteavtale av typen kredittavtale med, er hovedregelen ifølge avisen at Norge vil innrømme kreditt for dokumentert betalt utenlandsk skatt. - Ved bruk av kredittavtale får man redusert den norske skatten med betalt skatt i utlandet, begrenset oppad til faktisk norsk skatt. Det betyr at hvis skattenivået i arbeidslandet er lavere enn i Norge, får man samlet i praksis norsk skattenivå.Er skattenivået høyere enn i Norge, vil man samlet ende opp med dette landets skattenivå på arbeidsinntekten.Uten skatteavtaleFor land som Norge ikke har en skatteavtale med, vil Norge normalt på samme måte innrømme kreditt for dokumentert betalt utenlandsk skatt på arbeidsinntekt etter intern rett.Men hvis ikke landet man arbeider i har skatt på arbeidsinntekt, er det ikke noe skatt å gi kreditt for, og man må i utgangspunktet betale norsk skatt.- Samtidig er lønningene, i hvert fall for lokale kontrakter, i disse områdene lavere, ettersom de er tilpasset et system uten skatt, påpeker Buksrud overfor avisen.FordelingsmetodeDen andre skatteavtaletypen kalles gjerne fordelingsmetode, alternativ fordelingsmetode eller unntaksmetode med progresjonsforbehold. Med denne metoden får skattyteren nedsettelse av norsk skatt på utenlandsinntekten. Med unntak av skatteavtalen med Malaysia, inneholder disse avtalene et progresjonsforbehold som innebærer at utenlandsinntekten medtas i den norske skatteberegningen og skattenivået på norske inntekter kan derfor påvirkes av dette.- Denne metoden er mer gunstig enn kredittavtalen hvis du er i et land med lavere skatt enn Norge, fordi du i utgangspunktet får unntak for den skatten du ellers ville betalt i Norge, forklarer Buksrud til avisen.EttårsreglenBåde kredittmetoden og fordelingsmetoden krever dokumentasjon på faktisk betalt skatt. Men mange som jobber i utlandet kan ifølge avisen unngå dette, og komme like gunstig ut skattemessig som ved bruk av unntaksmetoden med progresjonsforbehold.Ettårsreglen innebærer at hvis arbeidsoppholdet er på minst ett år, og man ikke oppholder seg mer enn 72 dager i året i Norge, kan man få nedsatt norsk skatt på utenlandsinntekten etter unntaksmetoden, uten å dokumentere at man faktisk har betalt skatt i arbeidslandet.