Formuesforvaltere øyner megatrend - går «all-in»

Formuesforvalterne i Finansco feiret ti år i fjor, og markerer dette med en storsatsing på såkalt «impact investing».

– Fondsanalyse og sammensetning av fondsporteføljer er vårt DNA når det kommer til kapitalforvaltning. Vi har nå identifisert et område hvor vi antar at det vil komme flest nyetableringer av nye fond, og betydelige ressurser vil tilføres området, sier partner Christian Kallevig Arnesen i Finansco til Hegnar.no.

Dette området er altså «impact investing», men hva er egentlig det?

– Det er investeringer i selskaper, organisasjoner og fond som har en målsetning om å oppnå målbare, positive sosiale eller miljømessige effekter, sammen med finansiell avkastning. Investeringene foretas i selskaper som har tjenester, teknologi og løsninger som søker å oppnå disse målene, og hvor effekten er målbar, svarer Kallevig Arnesen.

– Vi har ennå til gode å finne et godt norsk ord eller begrep for «impact investing», men investeringer i løsningsselskaper er vår foreløpige favoritt, fortsetter han.

«Miljøfond» inne i olje

Tanken om å kunne påvirke gjennom investeringer er langt fra ny, ei heller med miljø som tema.

– Det er likevel viktig å sette et tydelig skille mellom de ulike gradene av miljømessige og sosiale effekter. Her er det nemlig mye begrepsforvirring. Jeg oppfordrer alle som tror de har investert i et såkalt «grønt fond» virkelig å sjekke hvilke selskaper dette fondet er investert i. Her er det nok mange som vil få seg en overraskelse, hevder Finansco-partneren.

Selskapet studerte nylig 1.000 fond som ble markedsført som minimum ESG (environment, social & governance), og fant ut at navnet på mange av dem ikke nødvendigvis ga en god beskrivelse av eksponeringen de gir.

– Som investorer ville ihvertfall vi følt oss lurt om vi investerte i et fond som markedsførte seg som et lavkarbonfond, men som viste seg å investere deler av midlene videre i olje- og oljesandselskaper. Begrepet bærekraft har blitt utvannet, konstaterer Kallevig Arnesen.

I studien traff Finansco på flere fond de mener driver med «greenwashing», opprinnelig definert som «når en bedrift bruker mer penger på å promotere at de er miljøvennlige enn de bruker på faktisk å iverksette miljøvennlige tiltak».

– I finanssammenheng er dette spare- og investeringsprodukter som hevder å følge prinsippene og metodene for «impact investing», men som når man går i dybden og analyserer ikke etterlever prinsippene fullt ut, legger partneren til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

BÆREKRAFT SOM GIR AVKASTNING: Solparkbyggeren Scatec Solar har steget kraftig på Oslo Børs. Foto: Scatec Solar

Bærekraftig rangstige

Han rangerer fonds investeringsstrategier etter økende grad av positive miljømessige og sosiale effekter.

Først kommer «socially responsible investing» (SRI), så ESG-kriterier, deretter bærekraftige investeringer og til slutt «impact investing».

– Enda enklere kan det settes en tykk strek mellom ESG-fond og virkelige bærekraftsfond, oppsummerte Kallevig Arnesen overfor Finansavisen tidligere i år.

Jon Sigurdsen, som forvalter fondet DNB Miljøinvest, understreket overfor samme avis at faktisk miljømessig og sosial profil varierer mye fra fond til fond.

– Mange selskaper med «grønn» profil bidrar i praksis veldig lite til et bedre miljø, hevdet han.

Dobling på to år

Tilbake i Finansco understreker Kallevig Arnesen at løsningsselskaper (altså «impact investing») er mer enn bare fornybar energi.

– Dette er viktig å få frem. Fokusområder vi mener bør være interessante er; energieffektivisering, grønne bygninger, bærekraftig jord- og skogbruk, vann, utdanning, helse og likestilling, sier han. 

Finansco-partner og -gründer Eirik Furuseth anbefaler dem som tror investeringer i løsningsselskaper ikke kan gi høy avkastning å sjekke børsutviklingen for Tomra (gjenvinning) og Scatec Solar (solparker, se bildet over) de siste to årene. 

– Dette er de klareste eksemplene på norske, børsnoterte løsningsselskaper, sier han.

6. mars 2017 sluttet Tomra på 93,25 kroner. I dag omsettes aksjen for 229 kroner, tilsvarende en kursoppgang på 145 prosent. Scatec Solar har i samme periode steget 115 prosent.

– Myten om at miljøfokus går på bekostning av avkastning, kan avlives med en gang. Mulig det stemte tidligere, men det er ikke gjeldende nå. Det er lett å nikke bekreftende når noen sier at fremtiden vil være mer avhengig av fornybar energi enn kull. Da blir det også enkelt å trekke slutningen om at det er lurere å være investert i det som vil være viktig i fremtiden enn det som ikke vil være det, legger Furuseth til.

– Trolig megatrend

Men hvilke andre drivere skal sørge for avkastning i bærekraftsfond?

– Etter ratifiseringen av Paris-avtalen har nasjonene, med noen uhederlige unntak, påtatt seg en rekke ulike forpliktelser for å begrense miljø- og klimakatastrofen. Klimautfordringene har kanskje til og med kommet så langt at det ikke er sannsynlig å løse disse, og at vi i beste fall kan begrense skadene, svarer Kallevig Arnesen.

– Dette kan ikke oppnås uten bidrag fra privat næringsliv, og det vil åpenbart utløse et skred av investeringsvillig kapital innenfor «impact investing». Trolig vil dette skape en kommende megatrend, og ved å være tidlig ute kan man oppnå særlig høy avkastning, legger han til.

Verstinger ute

Hvor tilgjengelige er virkelig bærekraftige fond for folk flest? 

- Tilgjengeligheten er ganske begrenset, og således en utfordring for mange, erkjenner Furuseth.

I et generelt aksjefond eller indeksfond med ESG-fokus er verstingselskapene valgt bort.

– Dette er bra, og man sitter igjen med Nestlé, Apple, Microsoft, Alibaba og deres like. Dette er dog selskaper med en kjernevirksomhet som ikke akkurat er produksjon av vindmøller, solceller og havrenseanlegg, konstaterer Kallevig Arnesen.

– Indeksfond med ESG-fokus finner du. Indeksfond på «impact investing» er ikke-eksisterende, og vil per definisjon ikke komme, istemmer Furuseth (bildet under).

– En del av det å være et reelt bærekraftsfond betyr at man skal ha påvirkningskraft i selskapet der fondet investerer. Det får man jo ikke i indeksfond. Å være en kostnadsorientert investor er selvsagt lurt, og indeksfond er generelt en veldig god anbefaling. Nordmenn flest har altfor lite i indeksfond, føyer han til.

Artikkelen fortsetter under bildet.

ALL-IN I BÆREKRAFT: Partner Eirik Furuseth snakket om «impact investing» på FINANSCOdagen 2019. Foto: Finansco

Trangt nåløye

– Dere har altså høye krav til bærekraft. Hvor mange av de 1.000 fondene dere studerte møtte disse kravene?

- Av de ca. 1.000 fondene (med minimum ESG-profil) vi studerte, var det rundt 120 fond som kvalifiserte til «impact investing». Av disse har vi valgt ti foreløpige favoritter, hvorav Storebrand Global Solutions er den eneste norske kapitalforvalteren. Våre kunder får kjøpe disse fondene til institusjonelle priser, slik at honoraret er lavere enn et gjennomsnittlig fondshonorar, sier partneren.

Blant disse ti favorittene finner vi fond som Hermes Impact Opportunities Equity, LGT Sustainable Equity Fund Global, Parvest Aqua-Classic og Quest Cleantech Fund B.

Totalhonorarer i porteføljen er 1,06 prosent etter dagens fondsallokering.

– Dette blir naturlig nok høyere enn et indeksfond, ettersom indeksfond på «impact investing»/bærekraft ikke er mulig, sier Furuseth.

Finansco vil overvåke sitt univers av bærekraftsfond løpende.

– Sammensetningen vil bli endret ved behov. Hvor stor andel hver enkelt bør ha i denne porteføljen, er avhengig av blant annet tidshorisont og risikovilje. Porteføljene tilbys under aktiv forvaltning, og det betyr at investoren overlater de faktiske fondsvalgene til oss, noe som igjen betyr aktiv oppfølging, forteller partneren videre.

– FN et godt bilde

Furuseth og senior porteføljeforvalter Kjetil Gregersen i Finansco Forvaltning hadde et foredrag om «impact investing» da Finansco avholdt sitt årlige seminar i januar.

Førstnevnte mener FNs 17 bærekraftmål er et godt bilde på hva «impact investing»-fond investerer etter.

– Hvorfor denne satsingen på «impact investing»?

– Vi ønsker at flest mulig kan foredle sine formuer, og samtidig bidra til en høyst nødvendig endring av hvordan vi produserer og forbruker energi, hvordan vi behandler havet og hva vi skal etterlate til kommende generasjoner. Vi tror svaret på klimautfordringene i større grad ligger i å kanalisere kapitalen, innsatsen og utviklingen til målbare og effektive investeringer enn å innføre enda flere usosiale bompengeavgifter her på berget, svarer Furuseth.

– Det er ihvertfall der vi kan utgjøre en forskjell, avslutter han overfor Hegnar.no.