550.000 norske ansatte har helseforsikring som frynsegode

550.000 norske ansatte har i dag en helseforsikring som lar dem slippe unna sykehuskøen. Antallet økte med 12 prosent i fjor. 

LAV ANDEL, STOR VERDI: Operasjoner står bare for 4 prosent av behandlingene som dekkes av helseforsikring, men representerer en verdi på nesten 30 prosent.   Foto: Eivind Yggeseth
Personlig økonomi

Helseforsikring har de seneste årene vokst frem til å bli et av de mest populære frynsegodene norske ansatte kan få. Fra 2018 til 2019 økte antallet som fikk en slik forsikring betalt av arbeidsgiver med nesten 12 prosent, viser tall fra Finans Norge.

Tidsfrist

En helseforsikring, eller behandlingsforsikring som det kalles av aktørene, har som hovedmål å sikre den forsikrede medisinsk hjelp og behandling innenfor en gitt frist, for eksempel på 10 dager. Dette er langt raskere enn det offentlige helsevesenet ofte kan tilby. Mange av forsikringene dekker også et visst antall timer hos fysioterapeut, kiropraktor eller psykolog. Billeddiagnostikk, som røntgen eller MR er blant tjenestene som ofte benyttes gjennom en helseforsikring.

Fysioterapi på topp

Ved utgangen av 2019 hadde 615.000 nordmenn behandlingsforsikring, viser tall fra Finans Norge. 554.000 av disse er dekket gjennom arbeidsgiver. 

Og hva brukes så forsikringen til? Statistikken viser at det i fjor ble gjennomført nesten 340.000 behandlinger gjennom helseforsikringen. Rundt halvparten av disse var hos fysioterapeut eller kiropraktor. Operasjoner sto for 4 prosent av behandlingene, men representerer nesten 30 prosent av erstatningsbeløpet. 

Reduserer fravær

Janne Bernes, fagsjef for personforsikringer hos forsikringsmegleren Aon, rådgir bedrifter som skal kjøpe helseforsikringer til ansatte.

– Hvorfor er helseforsikring blitt så populært?

– For arbeidsgiver er det nok avgjørende at det er et ansattgode som gir effekt i løpet av ansettelsen. 

– Mens en personalforsikring, som arbeidsgiver er pålagt å ha som oftest først slår inn når skjedd en alvorlig hendelse og man er permanent invalid eller permanent har mistet arbeidsevne, altså ofte etter at den ansatte ikke lengre kan jobbe.

BILLIGERE KOLLEKTIVT; - Det er veldig mye rimeligere å kjøpe slike forsikringer kollektivt enn å kjøpe det privat, sier Janne Bernes, fagsjef for personforsikringer i Aon. Foto: Aon

– En helseforsikring derimot kan bidra til å redusere sykefraværet, og sørge for at den satte er raskere tilbake på jobb. Gode erfaringer med helseforsikring kan man snakke om i lunsjen, uten at man er alvorlig syk, dette gjør helseforsikringen til et mer synlig og frekvent gode, sier Bernes. 

Mange bransjer

– For den ansatte er det også en stor fordel å ha rett til spesialisthjelp og behandlinger uten å vente, og uten kostnad. Den fordelen kan arbeidsgiver benytte aktivt i rekruttering. For mange næringer er det helt standard å tilby dette som en del av velferdstilbudet, og vi ser at mange bedrifter er opptatt av hva konkurrentene gjør, sier hun. 

Olje- og gassektoren er, sammen med andre sektorer som normalt har gode lønnsbetingelser, blant dem som ofte har helseforsikring til sine ansatte. Men det har også små og store selskaper i andre bransjer. 

– En del virksomheter innenfor tungindustri, som for eksempel smelteverk, tilbyr dette til sine ansatte, påpeker Stian Øglænd, direktør for kundessegmentet i Aon.

– Vi ser ulik bruk de forskjellige bransjene, men felles er at alle har forholdsvis hyppig bruk og utbetalinger, sier han.

Rimeligere kollektivt

– En kort periode var slike behandlingsforsikringer skattefrie for arbeidstager, men nå blir verdien beskattet som lønn. Hvorfor er det da så gunstig?

– Det er først og fremst gunstig fordi det er veldig mye rimeligere å kjøpe slike forsikringer kollektivt enn å kjøpe det privat. En typisk pris pr. ansatt for arbeidsgiver kan ligge på et sted mellom 1.500 og 3.000 kroner året, avhengig av blant annet forsikringstype, sier Janne Bernes. 

– Prismodellen er også annerledes, ettersom en kollektiv forsikring ikke hensyntar alder og preeksisterende sykdom.

– Hvis du sliter med et kne, og tegner en privat helseforsikring, vil denne normalt ikke dekke behandlinger for preeksisterende sykdom. Men hvis du bytter jobb til et arbeidssted med helseforsikring, har den kollektive avtalen ofte ikke slike begrensninger. Da kan du få henvisning fra lege, og behandling dekket gjennom helseforsikringen.

Tilleggsprodukter

– Mange ulike forsikringsselskaper tilbyr helseforsikring. Er det stor forskjell på avtalene?

– I de store hovedtrekkene er de ganske like, men det er noen forskjeller i hvordan preeksisterende lidelser behandles. Det er også noen forskjeller i hva som dekkes innenfor standardproduktene og hva som tilbys som tilleggsdekninger; fysikalske behandlinger, naprapat eller psykolog for eksempel. Også antall behandlinger kan variere, sier hun.

– Andre tilleggsprodukter, som helsetelefon, kan også skille produktene. Mange arbeidstagere er veldig opptatt av disse tilleggsproduktene, sier Øglænd. 

Langtidsvirkninger

– Nå er det mange som er permitterte fra jobbene sine. Gjelder helseforsikringen likevel?

– Ja, standardavtalen er at man fortsatt er forsikret under permittering, og at helseforsikringen fortsatt kan benyttes. Vi har fått ganske mange spørsmål rundt helseforsikring nå under coronapandemien. Helseforsikring dekker kun spesialisttjenester når man har fått henvisning fra fastlege, så det vil ikke være av betydning for coronatesting og tilsvarende. Men dersom en ansatt får langtidsvirkninger av corona, og dermed trenger behandling av en til nå ukjent følgeskade, vil dette dekkes, påpeker hun.

– Våre data viser at bruken av helseforsikring har gått ned under coronakrisen, men det skyldes trolig at mange ikke har kunnet gå til fysikalsk behandling, og at få har har gått til lege. Men nå stiger bruken igjen, sier hun.

helseforsikring
aon
frynsegoder