Problemfond staket ut ny kurs – skal tjene på børsuroen

Fire år med børsoppgang har vært tungt for Harvest Funds-gründer Atle Christiansen. Nå går det lettere.

Publisert 11. juni 2020 kl. 15.29
Oppdatert 12. juni 2020 klokken 11.59
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1129 ord
NY STRATEGI LØFTET AVKASTNINGEN: For Harvest Funds-gründer Atle Christiansen og investeringsdirektør Peter Andersland. Foto: Harvest Funds

For litt over fire år siden lanserte Harvest Funds (tidligere Fronteer Solutions) faktorfondet Fronteer Harvest.

Avkastningen har ikke vært spesielt imponerende. Fondet kan i perioden skilte med 40 prosent avkastning, mens referanseindeksen – MSCIs verdensindeks – har steget 58,7 prosent.

Da skal det sies at fondet har hatt rundt 20 prosent lavere risiko enn referansen (en lav beta på finansspråket), i tråd med fondets strategi.

Fant sammen med Sector

Gründer og daglig leder Atle Christiansen konkluderte likevel med at noe måtte gjøres. Like før nyttår 2019 slo Harvest Funds seg sammen med Sector Asset Managements globale aksjeteam, og teamleder Peter Andersland gikk inn som ny investeringsdirektør.

– De siste årene har vært vanskelige for rene faktorfond, og selv de største aktørene har slitt. Den relativt svake avkastingen for faktorstrategier skyldes nok delvis en normal «tørkeperiode», og at avkastningen til slike strategier rett og slett går i bølger. I tillegg har konkurransen økt. Vi vurderte derfor at rene faktorstrategier nok har utspilt sin rolle, sier Christiansen til Finansavisen i dag.

Fakta om faktorfond

  • Systematisk forvaltede aksjefond der utvelgelsen av aksjer styres av vitenskapelig dokumenterte, matematisk definerbare faktorer (egenskaper) som historisk har gitt meravkastning.
  • Eksempler på faktorer er pris, størrelse, lønnsomhet, momentum, volatilitet og utbytte.
  • Forvaltes av en datamaskin, som fôres med en algoritme der faktorene legges inn. Algoritmer er lite tilgjengelige, da de vanligvis er beskyttet av immaterielle rettigheter.
  • Kostnadene er en del lavere enn i aktive fond, men litt høyere enn i indeksfond. De fleste norske faktorfond ligger mellom 0,25 og 0,8 prosent i årlige kostnader.
  • Ifølge tall fra Morningstar ble verdens faktorfond tilført nesten 100 milliarder dollar i 2019, noe som ga 1.324 milliarder dollar i samlet forvaltningskapital. USA dominerer med 89,5 prosent markedsandel, mens Europa har 6,7 prosent.

Nå holder fondet følge

Ved sammenslåingen ble investeringsstrategien i Fronteer Harvest lagt om til Sector-teamets «kvantimentale» strategi.

Omleggingen har gitt en mer konkurransedyktig avkastning hittil i 2020, selv om forspranget på nesten syv prosentpoeng (pluss 6,1 vs. minus 0,8 prosent) for en måned siden nærmest har forsvunnet nå. Både fondet og referansen har i dag rundt 10,2 prosent avkastning så langt i år.

– I prinsippet er investeringskriteriene de samme, men implementert på en mer robust måte. Filosofien er å kombinere det beste fra menneske og maskin. Mennesket definerer kriteriene, mens beslutninger om kjøp/salg gjøres av maskiner på en systematisk måte, sier Andersland.

130 prosent på seks år

Strategien har også vært implementert i fondet Harvest Equity Kernel (tidligere Sector Global Equity Kernel) siden dette ble lansert i 2014. Målsetningen har vært å levere en like god – eller bedre – avkastning sammenlignet med markedet, men til lavere risiko.

Siden oppstarten har fondet gjort nettopp det. 130 prosent avkastning er akkurat på linje med verdensindeksen, men til 20-30 prosent lavere risiko (beta).

– Det er nesten ingen som har mulighet til å bære risikoen ved å være 100 prosent eksponert i aksjer. Det er derfor vanlig å velge en balansert portefølje bestående av aksjer og obligasjoner. Problemet i dag er at de lave rentene betyr at obligasjonene ikke lenger har de samme risikodempende egenskapene som før. Vi søker å løse dette problemet ved å konstruere porteføljer som genererer aksjemarkedsavkastning til lavere risiko, sier Andersland.

GLEDER SEG: Etter fire tunge år går det lettere for Harvest Funds og gründer Atle Christiansen (til venstre). Her sammen med investeringsdirektør Peter Andersland. Foto: Harvest Funds

Tenker full sykel

Harvest-tankegangen er at fondene skal gjøre det bedre enn markedet gjennom en full sykel, det vil si ved å tape mindre i dårlige tider.

Prisen er at det ofte går litt dårligere i gode tider.

– Vi definerer en full sykel som kombinasjonen av et bull- og et bear-marked. Bull-markeder varer i gjennomsnitt i 38 måneder – bear-markeder i 18 måneder. En typisk full sykel varer derfor i underkant av fem år. Variasjonen er imidlertid betydelig, sier Christiansen.

Overfor DN i fjor uttrykte han en forventning om at «verden vil gå tilbake til et mønster vi har sett historisk, med større svingninger i finansmarkedene».

– Vårt fond har en defensiv strategi, og vil gjøre det bedre enn markedet generelt dersom det kommer et børsfall, sa Christiansen.

Samtidig henger fondet altså ikke helt med når børsene stiger som de har gjort de siste ukene.

Like mye i hver

Forvaltningen i Harvest Funds skjer med utgangspunkt i total risiko og ikke relativ risiko (det vil si under- og overvekting i forhold til indeks).

Når porteføljen settes sammen, kjøpes altså like mye i hver aksje. 

– Vi velger aksjer basert på bedriftenes lønnsomhet (kvalitet), prising (verdi) og etterspørselen etter aksjen (momentum). Referanseindeksen, på den annen side, plukker først de 3.000 største aksjene i verden basert på kapitalisert verdi, og bestemmer deretter porteføljevektene basert på kapitalisert verdi, sier Christiansen. 

– Vår filosofi er at vi kan plukke mer attraktive aksjer enn det man får bare ved å velge de med høyest markedsverdi. Da holder det med 60-100 aksjer istedenfor 3.000, fortsetter han.

Vektproblem

Utfordringen har ifølge Harvest-gründeren ikke vært hvilke selskaper fondet har plukket, men vektingen. 

– Den kapitalvektede verdensindeksen har gått mer enn 40 prosent bedre enn den likevektede verdensindeksen som holder nøyaktig de samme aksjene. Empiri, sunn fornuft og akademisk forskning konkluderer alle med at kapitalvekting, eller kjøpe mer jo høyere markedsverdien er, er en dårlig idé, sier Christiansen.

Strategien med å holde på en likevektet portefølje har derfor kostet Harvest-fondet dyrt i form av tapt avkastning på et knippe amerikanske teknologiaksjer.

– Amerikanske aksjer har gjort det ekstremt mye bedre enn resten av verden, helt siden 2011. Utklassingen har helt og holdent vært drevet av Facebook, Apple, Alphabet, Amazon, Netflix og Microsoft. «S&P 494» har nesten ikke gått bedre enn resten av verden i perioden. Vi skulle naturligvis ønske at vi hadde eid disse seks aksjene gjennom hele perioden, men sånn ble det ikke denne gangen, forklarer Harvest Funds-sjefen.

Høydeskrekk

– Med utsikter til en mer digitalisert verden i kjølvannet av coronakrisen, har dere råd til ikke å være mer eksponert mot disse seks aksjene? 

– Vi kan også snu spørsmålet til om vi har råd til å være eksponert mot disse aksjene! Det er viktig å skille mellom det å ha kjøpt dem i 2011 og det å kjøpe dem nå, kontrer Andersland. 

– Aksjene, til tross for sin enorme størrelse i omsetning/kapitalisert verdi, handler nå til 32 ganger fremtidig inntjening. Den klassiske utviklingen herfra er at aksjemarkedet har feilvurdert syklikaliteten i disse aksjene. Etter en lang oppgangskonjunktur er det lett å tro at veksten er sekulær og ikke syklisk, fortsetter han. 

Harvest Funds vurderer derfor prisingsrisikoen som betydelig i disse aksjene. 

– Selv etter et 50 prosent fall vil aksjene være friskt priset til 16 ganger fremtidig inntjening. Det er vanskelig å vokse veldig fort når selskapene har blitt så store som de har blitt. Da er ofte markedet mettet, eller det kommer både konkurrenter og politikere som vil ha en bit av kaken. Hva om Biden blir president og reverserer Trumps skattekutt? spør Andersland.