<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Hegnar: - Raja vil ta barnetrygden fra de rike

Venstre vil tape uansett hva de lander på, skriver Trygve Hegnar.

Publisert 3. apr. 2016
Oppdatert 3. apr. 2016
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 521 ord
lead
Trygve Hegnar - Foto: Finansavisen
Trygve Hegnar - Foto: Finansavisen

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 2. april 2016.Venstre vil, ifølge partiets stortingsrepresentant Abid Raja, ta barnetrygden fra de rike.Begrunnelsen er, ifølge Raja, at «folk med store inntekter i Holmenkollåsen trenger ikke barnetrygden. Vi vil ta fra de rike og gi til de fattige».Fordi barnetrygden åpenbart ikke bare angår familier i Holmenkollåsen, konkretiserer Venstre og Raja endringen til at de som tjener mer enn 1 million kroner skal miste barnetrygden, de som tjener mellom 500.000 og 1 million kroner skal få den redusert, mens de som tjener under 500.000 kroner, skal få beholde den.Uklart her er om Abid Raja snakker om husholdningsinntekten, eller om barnetrygden forsvinner om en av ektefellene har en inntekt over 1 million kroner. Beholder man den hvis husholdningens samlede inntekt er under 2 millioner kroner?Og hvis de fattige skal nyte godt av at de rike mister barnetrygden, betyr det at barnetrygden skal økes for de fattige?Vi tror ikke Venstres forslag blir en stor valgvinner i valgkampen neste år.Det utbetales 970 kroner pr. barn pr. måned, noe som gir 11.640 kroner årlig, og enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk forsørger. Litt pussig er det at det også finnes et Finnmarks-tillegg på 320 kroner pr. barn som gir 3.840 kroner ekstra. Barnetrygden utbetales fra måneden etter fødselen, og utbetales helt opp til måneden før barnet fyller 18 år.Summen av alt sammen belaster statsbudsjettet med 13 milliarder kroner.Vi har litt vanskelig for å gå imot forslaget, fordi vi selv foreslo å ta barnetrygden fra de rike allerede for 30 år siden, men det er gode grunner for ikke å gjøre barnetrygden behovsprøvet.Det første er at barnetrygdens styrke har vært at den er universell, det vil si uavhengig av inntekt, formue og klasse, og det kanskje viktigste er at barnetrygden har gått til barnets mor.Den reelle effekten av dette har avtatt etterhvert som stadig flere kvinner kommer i arbeid, og når de stadig tjener mer (de også). Men det er et faktum at barnas mor har sett på barnetrygden som en egen liten, personlig sparegris.Som Raja sier: «Den skulle gi alle en viss økonomisk sikkerhet mens ungene vokser opp. Men i 2016 er det så store grupper som har god råd at barnetrygden ikke betyr noe som helst».Det er selvfølgelig å overdrive. 11.640 skattefrie kroner er selvfølgelig penger, det også.En vinnersak for Venstre kan det vanskelig bli. Og det blir ikke lett å finne kriterier for inntekt og formue som aksepteres av det store flertall. Holmenkollåsen er ikke så veldig stor.Skal man heretter måtte søke, eller skal det bli en del av ligningsbehandlingen?Den allmenne behovsprøvede barnetrygden ble innført av Einar Gerhardsen i 1946, og helt frem til 1970 var det bare enslige forsørgere som fikk barnetrygd for førstefødte barn. Gifte fikk barnetrygd fra og med barn nummer to.Nå får alle barnetrygd, og ektefeller/samboere som skilles kan få delt barnetrygd.Men viktig: Hovedregelen er at pengene går til mor!Vi har derfor ombestemt oss. Vi tror mer på universelle løsninger uten behovsprøving, og det ville være bedre å fjerne hele barnetrygden enn å ta den fra de som bor i Holmenkollåsen.Venstre vil tape uansett hva de lander på.