Så mye «koster» en innvandrer

Beregningene er en del av perspektivmeldingen som statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) la fram fredag. I den drøfter regjeringen hvilke utfordringer som ligger foran landet og regjeringens strategi for å møte dem.Innvandringen til Norge drøftes inngående i et eget kapittel om migrasjon.– Mannlige ikke-innvandrere gir et positivt bidrag til de offentlige budsjettene på i alt 3,5 millioner kroner summert fra 25 år og ut livet. Det tilsvarende tallet for mannlige innvandrere fra landgruppe 3 er minus 6,0 millioner kroner, heter det.Landgruppe 3 omfatter Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU.– Forskjellen på 9,5 millioner kroner motsvares i betydelig grad av at det offentlige har nettoutgifter på til sammen 5,4 millioner kroner fram til 25 år for en gutt som blir født i Norge, heter det videre.– Totalt sett over den delen av livsløpet en er bosatt i Norge, er forskjellen i de samlede offentlige nettoutgiftene mellom mannlige innvandrere og menn født i Norge anslått til 4 millioner kroner.Mindre forskjell for kvinnerFor kvinner ser regnestykket annerledes ut, ifølge regjeringens beregninger.– Forskjellen mellom summen av nettobidragene fra 25 år for kvinner med og uten innvandrerbakgrunn er mindre enn for menn. Som følge av kostnadene fram til 25 år, blir dermed nettooverføringen over den delen av livsløpet en er bosatt i Norge, noe mindre for innvandrerkvinner enn for kvinner født i Norge, skriver regjeringen.I meldingen kommer det også fram at for flyktninger vil forskjellen mellom innvandrere og ikke-innvandrere bli klart større.Regjeringens strategi for å takle utfordringene er en streng og rettferdig flyktning- og migrasjonspolitikk, rask integrering, satsing på retur og tilbakevending og bærekraftige velferdsordninger.