– Påtalemyndigheten har nå vurdert at de ikke samtykker i prøveløslatelse, og mener at vilkårene for å holde ham i lukket anstalt fortsatt er til stede. Breivik ønsker at jeg skal argumentere så godt som mulig for hans prøveløslatelse, sier Breiviks forsvarer, advokat Øystein Storrvik, til VG.
Breivik har krav på domstolsprøving av prøveløslatelse når minstetiden i forvaringsstraffen – ti år i hans tilfelle – er utløpt. Dette er en rett alle forvaringsdømte har, og som Breivik nå ønsker å benytte seg av.
Oslo statsadvokatembeter motsetter seg løslatelse og har tatt ut ny tiltale mot den nå 42 år gamle mannen. Det betyr at det vil bli avholdt en ny rettsforhandling som skal avgjøre hvorvidt Breivik skal løslates på prøve.
Han ble dømt til 21 års forvaring for å ha drept 77 mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Minstetiden ble satt til det maksimale av hva loven tillot, som var ti år da dommen ble avsagt. I dag er både maksimalstraff og maksimal minstetid økt betydelig i lovverket.
Vil til Oslo tinghus
Det er Telemark tingrett som nå skal behandle saken. Kriminalomsorgen har bedt om at rettsforhandlingen skal avholdes i Telemark fengsel i Skien av sikkerhetshensyn. Da Breivik saksøkte staten fordi han mente det strenge soningsregimet han soner under bryter med menneskerettighetene, ble saken i sin helhet behandlet i en provisorisk rettssal i fengselets gymsal.
– Vi menet at det skal foregå i en rettssal som alle andre saker. Sikkerhetshensynene er fullt ivaretatt i for eksempel Oslo tingrett, hvor den opprinnelig rettssaken mot ham ble avholdt, sier Storrvik.
Prøvingen av løslatelsesbegjæringen er så langt ikke berammet. Begjæringen er undertegnet med navnene Anders Behring Breivik og Fjotolf Hansen – navnet Breivik byttet til i 2017.
Krav på rettslig prøving
Som alle forvaringsdømte har også Breivik etter loven krav på å få en rettslig prøving av forvaringsvilkårene når minstetiden er utløpt. Deretter har han krav på ny prøving hvert femte år, men det er ikke noen maksimaltid for forvaringsdømte.
Det åpner for at domfelte kan holdes innesperret teoretisk sett resten av livet.
– Selv om 21 års fengsel er en svært lang straff, finner retten det usannsynlig at tidsaspektet i seg selv vil redusere gjentakelsesfaren. Etter endt soning vil tiltalte etter all sannsynlighet fortsatt ha vilje og evne til å utføre mange og svært brutale drap, sa tingrettsdommer Arne Lyng da han i dommen fra 2012 begrunnet bruken av forvaring som straff mot Breivik.
