– Vi er i gang med byggingen av våre fem første Eve-roboter, og vi har sendt avgårde vår første til forsendelse til en kommersiell kunde, som er Toyota Research Institute, sier Bernt Børnich (37), gründer i Halodi Robotics.
Han har en bachelorgrad i robotikk og nanoelektronikk fra Universitetet i Oslo, og jobbet noen år som utvikler i Data Respons før han var med og startet Halodi i 2015.
Nå har Halodi Robotics sendt av gårde roboten til tross for coronapandemi, brutte forsyningskjeder og en verden der de som kan, jobber på hjemmekontor.
Trenger erfaringer fra kunder
Selskapet holder til i et anonymt fabrikklokale fem kilometer utenfor Moss sentrum, i bygningen der Helly Hansen frem til 2009 hadde hovedkontoret sitt. Her foregår produksjon basert på innkjøpte og egenutviklede deler.
Halodi Robotics
| (Mill. kr) | 2019 (prognose) | 2018 |
| Driftsinntekter | 0,6 | 0,3 |
| Driftsresultat | −11,9 | −5 |
| Resultat før skatt | −12,2 | −5,3 |
| Årsresultat | −12,2 | −5,3 |
Eiere: Pål Løken (29,6 %), Lars Helge Helvig (21,5 %), Bernt Øivind Børnich (8,9 %), egne aksjer (7,2 %), andre (32,8 %). |
Halodi har brukt fire år på å bygge en robot som skal få eldre og funksjonshemmede til å bo hjemme lengre.
Parallelt selger selskapet roboter til forskningsinstitusjoner som skal teste dem til andre formål. Inntekten fra Toyota-salget er på 2,1 millioner kroner.
– Dette er et kommersielt salg, ikke en pilotprosjekt eller lignende. Eve-roboten er en forskningsplattform for verifisering av teknologien vi har utviklet, ikke minst motor og drivsystem, sier Børnich.
– Vi vil prøve ut produktet i markedet, og trenger erfaringer fra kunder i daglig bruk. For eksempel vil vi finne ut hvor tungt roboten trenger å kunne løfte. Disse erfaringene tar vi med oss til neste generasjon av produktet, legger han til.
Hentet 16 millioner i aksjekapital
Sommeren og høsten 2019 jaktet Halodi Robotics 70 millioner kroner fra nye aksjonærer.
– Sent i desember fikk vi inn 16 millioner kroner i ny egenkapital til en verdsetting på 420 millioner kroner, fra nye, norske investorer investorer som har troen på selskapets visjon, sier Børnich.
Ved en emisjon i 2017 ble selskapet verdsatt til 135 millioner kroner.
Det tilsier altså at Halodi Robotics-aksjene har gått tregangeren på tre år.
I tillegg har selskapet fått 10 millioner kroner i et konvertibelt lån fra de eksisterende aksjonærene.
På eiersiden befinner det seg nå flere investorer fra Stavanger. Største aksjonær er Pål Ingebretsen Løken, som var sentral i Sentrum Røntgeninstitutt. Selskapet ble i 2016 kjøpt av Aleris, og heter i dag Aleris Røntgen.
Nest størst er Lars Helge Helvig, som har tjent penger i hundremillionersklassen på vindkraftselskapet Norsk Vind.
Lenger ned på aksjonærlisten finner vi Pixavi-gründer Christian Rokseth, lagerrobotmilliardær Jakob Hatteland, oljeservicemagnaten Ståle Kyllingstad, oljearving Finn Gjedebo og engleinvestor Magnus Jepson.
Parallelt jobber selskapet med å hente penger fra større, internasjonale finans- og industrimiljøer, men dette er ikke Halodi i mål med, og coronakrisen har ikke hjulpet.
– Det tar tid å finne den riktige industrielle partneren, og jeg har ikke lyst til å ha dårlig tid når dette er et så viktig veivalg for bedriften. Derfor valgte vi en slik midlertidig løsning, sier han.
Så langt har selskapet brukt omtrent 70 millioner kroner på produktutvikling. Planen er å levere overskudd i 2022.
Samarbeider med Sunnaas sykehus
Onsdag 25. mars sendte Norges Forskningsråd ut en pressemelding om at de gir 11,3 millioner kroner i støtte for å teste hvordan en humanoidrobot kan gi bistand til helsepersonell og pasienter.
Prosjektpartnere er Sunnas sykehus, Halodi Robotics og Skien kommune.
Dermed ligger Halodi an til å nå milepælen om å hjelpe oldemor med å få på sokker og gjøre i stand middagen i løpet av 2020.
– Vi gleder oss til dette og flere andre planlagte prosjekter for utprøving i de to neste årene. Tilbakemeldingen i disse prosjektene vil sette oss i stand til å sikre at produktet løser de viktigste utfordringen i markedet.
– Hvordan påvirkes dere av coronakrisen?
– Vi skulle selvsagt ønske at vi hadde en robot ute i markedet allerede, og at vi var i gang produksjon i store volumer. Coronaviruset viser behovet for å kunne hjelpe eldre og pleietrengende uten fare for smitte, svarer Børnich.
– Samtidig må vi legge mer konservative planer for fremtiden. Ekspansjon og vekst er fortsatt målet, men en stor del av de potensielle inntektene våre kommer fra forskning og utvikling i næringslivet. Disse budsjettene blir gjerne justert ned i vanskeligere økonomiske tider, legger han til.
