Dugnad for yrkesrelevant pensum

Kommersielle aktører må bidra mer i undervisningen for å sikre at studentene får relevant og oppdatert arbeidskompetanse, mener en samlet IT-bransje.

SAMLET BUDSKAP: 13 av landets største IT-aktører stilte opp for å gi sine innspill om fremtidens IT-utdanning til Kunnskapsdepartementets statssekretær Anne Marthe Horrigmo (i midten med halskjede). Foto: Ellinor Gitlesen
Teknologi

Hvordan skal man sikre at studenter får yrkesrelevant kunnskap, når samfunnet og næringslivet endres så så raskt at læreplanene er irrelevant halvveis i studiet?

Det er det sentrale spørsmålet regjeringen ønsker å finne svar på når den har satt i gang arbeidet med stortingsmeldingen «Arbeidsrelevansmeldingen» .

Et godt sted å begynne er et tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og de kommersielle teknologiselskapene.

Utdatert før start

Universitetspensum som ligger fjernt fra den kompetansen man faktisk trenger ute i arbeidslivet, er ikke noe nytt fenomen.

Den raske digitale omveltningen som har feid over samfunns- og næringslivet de siste par årene har likevel forsterket problemet.

Det gjelder ikke minst den digitale utviklingen, men også det grønne skiftet, corona og andre store trender som i dag endrer både arbeidsmetoder og kompetansebehov i hele næringslivet.

En kartlegging bekrefter at mange studieretninger på universiteter og høyere utdanning fortsetter å lære bort gamle arbeidsmetoder, mens yrkeslivet er på full fart inn i den digitale fremtiden.

Vil ta grep

Forrige onsdag uke stilte nyutnevnt statssekretær Anne Marthe Horrigmo fra Kunnskapsdepartementet til et innspillsmøte arrangert av IKT-Norge, med arbeidstittelen «hvordan kan vi få frem de beste teknologene?»

13 ledere fra landets største IT-selskaper hadde kommet for å dele sine ønsker og erfaringer med hva som best ruster nyutdannede IKT-studenter for yrkeslivet.

– Bakgrunnen for meldingen er at vi ser at det er rom for å bedre arbeidsrelevansen hos flere utdanningsinstitusjoner, sier Horrigmo.

Horrigmo skal også lede regjeringens arbeid med stortingsmeldingen som skal komme våren 2021

Obligatorisk IKT-praksis

Et tema som ble gjentatt på begge sider av bordet under innspillsmøtet, var behovet å få de kommersielle IKT-aktørene mer på banen i selve undervisningen.

Det gjelder for det første ved å tilby mer relevant arbeidserfaring under studiet, og kanskje til og med gjøre gjøre yrkespraksis obligatorisk på IT-utdaningene, slik som på mange andre studieretninger.

For det andre ved å få bedriftene mer på banen i selve undervisningen.

Det kan skje ved initiativ som mer professor-hospitering i næringslivet, økt bruk av næringsliv-PhD-er, deltagelse i skolenes styrer – men også ved å sette blogger og nettartikler på pensum.

– Skolene er sterke på å gi studentene den grunnleggende kunnskapen. Men på områder som IT-sikkerhet eller digitalisering vil de sannsynligvis ha mye større utbytte av å lese et en dag gammelt blogginnlegg hos Microsoft eller Sopra Steria, som å lese ett år gammelt pensumbok, het det i et innspill fra salen.

Gjennomgangstone

Statssekretæren møtte også 10 nyutdannede teknologer i konsulenthusene Sopra Steria og Bekk, som delte sine erfaringer med debuten i yrkeslivet.

– Det faglige grunnlaget i studiet var godt, men jeg skulle ønske at det ble lagt mer til rette for arbeidsrelevant praktisk erfaring, sa nyansatte Casper Andersen Rødsrud, som har studert maskin- og produktutvikling ved NMBU.

Horrigmo sier dette er et gjennomgangstema fra studenter hun snakker med.

– Det er stor variasjon mellom institusjoner og mellom faglinjer, men som situasjonen er i dag er det altfor ofte opp til studentene selv å erverve seg arbeidsrelatert erfaring, sier Horrigmo.

Kunnskapsdepartementet jobber nå med fire hovedstrategier i den kommende stortingsmeldingen.

– Vi trenger bedre og mer gjensidig samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet, styrke kvaliteten og mengden praksis, styrke arbeidstilknytningen til utdanninger, og samtidig styrke innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning, sier Horrigmo.