Telenor slapp onsdag resultatene for andre kvartal der det kom frem at utbyttet foreslås økt med tre prosent.
Det innebærer en utbetaling per aksje som øker fra 9,0 til 9,3 kroner, totalt 13 milliarder kroner. Det «gir en utbytteavkastning på over seks prosent», påpeker Telenor.
Utbytte skal etter planen fordeles i en utbetaling i mai på 5,0 kroner og en i oktober på 4,3 kroner.
På vei inn i 2022 fokuserer Telenor på å «komme tilbake til vekst». Selskapet har en prognose for året som tilsier:
Prognosen inkluderer ikke Malaysia. Telenor signerte i juni i fjor en avtale med Axiata om å slå sammen Telenors Digi med Celcom, en fusjon man nå jobber med å gjennomføre.
I slutten av november ble det kjent at Telenor og CP Group er enige om å slå sammen sine mobilselskaper i landet - dtac og True. Da ble det også spekulert i at Pakistan kunne være neste land ut for en fusjon eller transaksjon hos Telenor.
I tillegg jobber Telenor fortsatt med å selge Myanmar-virksomheten sin etter militærkuppet for ett års tid siden. I kvartalsrapporten gis det ingen nye prognoser for når salget på 105 millioner dollar til libanesiske M1 Group kan bli noe av.
Telenor skrev i første kvartal i fjor ned Myanmar-investeringen med 6,5 milliarder. Samlet sett regner selskapet med å ha tapt 1,2 milliarder kroner på Myanmar etter at salget er regnet med.
Telenors nøkkeltall
| (Mill. kr) | 4. kv./21 | 4. kv./20 |
| Driftsinntekter | 28.154 | 29.322 |
| Driftsresultat | 4.064 | 8.861 |
| Resultat før skatt | 2.975 | 9.922 |
| Resultat etter skatt | 587 | 7.689 |
Inntektspress i Norge
På Telenors viktige hjemmebane i Norge endte antallet mobilkunder ned tre prosent. Gjennom ett år har man mistet 71.000 kunder og endte 2021 på 2,75 millioner.
Samtidig klarte Telenor å øke inntjeningen per mobilkunde med en tikroning i løpet av året til 354 kroner. Dette var likevel ikke nok til å holde samlede inntekter stabilt.
Trafikk- og abonnementsinntektene falt fra 4,84 til 4,69 milliarder, mot fjerde kvartal året før. Brutto driftsresultat (EBITDA) falt fra 3,19 til 3,10 milliarder.
Antallet abonnementer på trådløst bredbånd-løsningen har økt fra 72.000 til 96.000 gjennom 2021, hvorav de siste 6.000 kom i andre halvår.
Løsningen utgjør sammen med fiber det alternativet Telenor ruller ut til kundene når de nå jobber intenst med å legge ned det gamle kobbernettet – nettet som i over et århundre har levert alt fra fasttelefon til tidlige generasjoner med bredbånd.
Ettersom inntektene fra fasttelefon og bredbånd over kobbernettet faller må det erstattes av nye ting, primært fiber og inntekter fra trådløse tjenester. I fjerde kvartal hadde Telenor mistet 203 millioner i fiberinntekter mot samme periode året før, mens inntektene fra de nye tjenestene hadde økt med 135 millioner, altså et netto bortfall på 68 millioner.
– Vi leverte ikke på egne mål i fjerde kvartal, sier Norgessjef i Telenor, Petter Børre Furberg og legger til at flere av fibersalgene bare er skjøvet over i første kvartal grunnet praktiske årsaker.
– Innen FWA (trådløst bredbånd, journ.anm.) skal vi også være ærlige å si at vi i andre halvår så en høyere churn enn forventet. Vi har fortsatt stor tro på produktet, men innser at det vi rullet ut i første fase med innendørs antenne og hastigheter ned i 10 megabit ikke står seg i konkurransen med fiber.
Han forklarer at nordmenn har en stor preferanse for fiber generelt i markedet, og at det derfor er 5G-løsningen for trådløst bredbånd som Telenor anser som en effektiv konkurrent i markedet. Der kan man få trådløst bredbånd helt opp i 500 megabit per sekund.
