Regjeringspartiene er i krise og skjønner ikke hvorfor. Forklaringen er trolig at folk flest rett og slett ikke liker klappjakt på hverken rikinger eller private initiativ innen helse, omsorg, skolevesen og transport. De vil ha en politikk som gavner dem selv, ikke statskassen. Det er åpenbart ikke regjeringen Støre i stand til å levere. Planøkonomi fra 60-tallet og virkelighetsfjerne likhetsidealer har gått ut på dato, og folk har forstått det.
Brenna er stolt del av den såkalte «Utøya-generasjonen», hvilket ser ut til å ha blitt en politisk kvalifikasjon i seg selv
Oppslutningen blir ikke bedre av at begge regjeringspartiene rives i stykker av indre stridigheter og åpenlys og usmakelig maktkamp. Verst er det i Ap, hvor et trønderopprør ledet av den avsatte nestlederen Trond Giske lenge så ut til å true partiledelsen. Nidaros Sosialdemokratisk Forum (kan noen komme opp med noe mer støvete?) ble kjapt vingeklippet, og Giske fikk ikke engang med seg resten av fylkeslaget på sin kraftige kritikk av regjeringen.
Giskes fryktede sprengkraft lignet plutselig mer på en kinaputt med skinnvest og tennissokker. Særlig bedre gikk det ikke på landsmøtet heller. Opprørslederen forsvant ut i kulissene, trolig til rungende applaus fra Aps kvinnenettverk.
Oljesmurte rogalendinger ville ha omstridte Hadia Tajik tilbake i partiledelsen. Utspillet fikk ikke særlig støtte, og den mer sympatiske og samlende Tonje Brenna vant kampen om valgkomiteens gunst. Brenna er stolt del av den såkalte «Utøya-generasjonen», hvilket ser ut til å ha blitt en politisk kvalifikasjon i seg selv. Realiteten er at Brenna er nok en politisk broiler fra broilerfabrikken AUF, med begrenset erfaring fra noe annet enn organisasjonsarbeid.
Heidi Stenseng ønsket gjenvalg som partisekretær. Hun kan neppe lastes for Aps fall i oppslutning, men har vært lite synlig og håndterte varslersakene dårlig. Stenseng hadde sittet åtte år og var spådd på vei ut. Slik gikk det ikke, tross ivrig stemmesanking fra Tana-ordfører Helga Pedersen.
Hva Støre har sagt vites ikke, men han må ha vært usedvanlig effektiv som demotivator
Pedersen fikk imidlertid en telefon fra partileder Støre, hvorpå hun umiddelbart trakk sitt kandidatur. Hva Støre har sagt vites ikke, men han må ha vært usedvanlig effektiv som demotivator. Pedersen kunne etter dette observeres godt bak i landsmøtesalen, ivrig surfende på mobil.
Distriktsalibiet i Aps toppledelse før landsmøtet var fiskeriminister Bjørnar Skjæran. Han ønsket gjenvalg som nestleder, men også han fikk partilederens kniv i ryggen da næringsminister Jan Christian Vestre plutselig ble spilt inn av AUF. Vestres fremste kvalitet, i tillegg til et voldsomt energinivå, synes å være at han også tilhører «Utøya-generasjonen».
Ut over å fantasere over fastpriskontrakter for strøm og rundhåndet subsidiering av batterifabrikker, er regjeringens næringspolitikk ganske så fraværende. Eller direkte næringsfiendtlig, om vi tar med skattepolitikken og håndteringen av strømkrisen. Konkursene fosser inn på Vestres vakt, men ny nestleder ble han likevel.
Valgkomiteens innstilling var enstemmig, og ingen turte å fremme benkeforslag. Vi får se hvor godt den nye «enigheten» er forankret i Arbeiderpartiet når festrusen legger seg.
Den legendariske partisekretæren Håkon Lie skal etter en runde med opprivende interne stridigheter, ha uttalt at Arbeiderpartiet ikke er noen søndagsskole. Etter de siste par årene med Ap i regjering, kan det være betimelig å spørre hva slags skole partiet egentlig er.
Welcome to the Muppet Show!
Sverre Hope
Siviløkonom
