Norske bedrifter kan hente digitale milliarder fra EU

Debattinnlegg: Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister (Ap), og Håkon Haugli, adm. direktør i Innovasjon Norge.

23 milliarder til superdatamaskiner. 20 milliarder til kunstig intelligens. 16 milliarder til cybersikkerhet. Det er bare noen av summene EU skal bruke på å løfte Europa digitalt – for «ikke å bli avhengig av systemer fra andre deler av verden», totalt dreier det seg om nesten 100 milliarder kroner.

I Europa går næringsutvikling og sikkerhetspolitikk hånd i hånd i møte med det EU har definert som de to hovedutfordringene for vår generasjon: Klimakrisen og digitalisering. Dette er bakteppet for «programmet for et digital Europa».

EU-programmer og -initiativ kan fremstå som fjerne fra folks liv. Men digitalprogrammet kommer til å merkes i hverdagen. Bare spør Secure Practice, som holder til på havna i Trondheim.

Digital svindel koster Norge over 600 millioner kroner i året

Secure Practice er en ung, norsk bedrift, startet av skarpe hoder fra NTNU og Sintef. De har fått 30 millioner kroner fra EU, til noe alle kan kjenne seg igjen i et svar på spørsmålet «Hva gjør du hvis du får en litt mistenkelig e-post?»

Vi kronikkforfattere har begge deltatt på cybersikkerhetstreningen til Secure Practice, en tjeneste som de har solgt til hundrevis av bedrifter i Norge og Europa. Det var en morsom og lærerik opplevelse – men også tankevekkende. For selv om du selv gjør alt riktig, er du avhengig av at systemene rundt deg fungerer, for å være trygg i møte med digitale inntrengere.

Les også

AI-tapssluk ser lysning – landet kjempedeal

eSmart Systems har landet en kontrakt som er verdt minst 120 millioner kroner. Dette mener sjefen vil doble både omsetning og leveransene fremover.

Hvis ikke blir prisen høy. Digital svindel koster Norge over 600 millioner kroner i året, ifølge Finanstilsynet. Globalt er tallene svimlende. At utfordringen er stor innebærer også at mange har behov for løsninger.

Heldigvis har vi bedrifter som Secure Practice, som hjelper oss å finne løsningene. Det gjør oss tryggere i vår digitale hverdag. Og det gjør Europa tryggere.

Samtidig trenger vi flere bedrifter som Secure Practice: bedrifter som offensivt søker EU-finansiering for å realisere og skalere digitale tjenester. Og ikke minst trenger vi bedrifter som melder seg på Norges to nasjonale satsinger: Kunstig intelligens og havteknologi.

Norge har opprettet to «European Digital Innovation Hubs» for kunstig intelligens og havteknologi. «Hub»-ene inngår i et nettverk av 136 europeiske kompetansemiljø, der næringslivet kan få hjelp til å realisere digitale satsinger.

Les også

Norges AI-satsing er på feil spor

Norge må legge om satsingen fra AI-utvikling til AI-bruk, skriver professor Tor W. Andreassen.

Slik kan norske bedrifter skape et digitalt Europa, alene eller som del av europeiske konsortier. Men det haster. Programmet for et digitalt Europa varer til 2027. EU-pengene blir brukt på prosjekter i hele Europa mens du leser denne teksten.

Norske bedrifter er blant de mest digitale i hele Europa. Dermed er vi i en unik posisjon til å høste gevinster av programmet. Men en unik posisjon er ikke nok i seg selv. Derfor lanserer regjeringen onsdag en egen strategi for norsk deltagelse i programmet for et digitalt Europa.

Vi arbeider for å styrke Innovasjon Norge som inngangsport for norske bedrifter til dette og andre EU-programmer, som Horisont Europa, InvestEU og flere. Innovasjon Norge jobber i fellesskap med næringslivet, arbeidslivets organisasjoner, næringsklynger og øvrige aktører i virkemiddelapparatet.

Politikere og forvaltning – som vi kronikkforfattere representerer – kan likevel ikke gjøre mer enn å legge til rette for norske bedrifter. Norge er avhengige av at det finnes bedrifter som griper mulighetene, som Secure Practice.

Derfor har vi en bønn til norsk næringsliv: Grip de europeiske mulighetene nå!

Karianne Tung

Digitaliserings- og forvaltningsminister (Ap)

Håkon Haugli

Adm. direktør i Innovasjon Norge