Debattinnlegg: Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole, og Fernanda Winger Eggen, fagleder for analyse i Abelia
Økonomisk vekst har historisk vært en drivkraft for velstand og fremgang. Likevel påstår enkelte at vekst ikke er forenlig med en bærekraftig fremtid. Men er dette en sannhet som er utgått på dato?
Med et kommende stortingsvalg er det av interesse å avstemme hva de store styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet tenker om økonomisk vekst. En analyse av partiprogrammene viser interessante (u)likheter.
Mens Høyre ser på økonomisk vekst som noe som kan oppnås gjennom å stimulere til private initiativer og redusere reguleringer, oppfatter Arbeiderpartiet økonomisk vekst som et verktøy for sosial inkludering og miljøbeskyttelse, og legger stor vekt på statens rolle i å sikre fordeling. Ved å tenke nytt om økonomisk vekst, kan vi forene teknologisk fremskritt med sosial og miljømessig ansvarlighet.
Tradisjonelt har økonomisk vekst vært sett på som avhengig av mengden fysiske ressurser vi har tilgang til. Tanken var at jo mer land, vann og råvarer vi hadde, desto mer kunne vi produsere. Det resulterte i en frykt for at vekst ville stoppe når ressursene tok slutt. Dette synet kan sammenlignes med å tro at vi kun kan bake flere kaker hvis vi har mer mel, sukker og egg.
Paul Romer, nobelprisvinner i økonomi, ga oss en ny måte å tenke på vekst. Hans vekstteori forklarer hvordan ideer og innovasjon kan skape bærekraftig vekst ved å forbedre produktiviteten uten å øke mengden fysiske ressurser. Ideer, i motsetning til varer, kan benyttes av flere samtidig uten at verdien forringes, noe som gir uendelige muligheter for vekst.
For det første bør lovgivere og ledere arbeide for å sikre at immaterielle rettigheter er utformet på en måte som fremmer bred innovasjon
Teknologiske gjennombrudd, som smarttelefoner og moderne medisin, viser hvordan ideer kan forvandle eksisterende ressurser til noe langt mer verdifullt. En smarttelefon er laget av materialer som har eksistert lenge, men det er de innovative ideene som har gjort dem til kraftige verktøy. På samme måte har medisinske fremskritt, drevet av forskning og teknologi, forbedret livskvaliteten og økt forventet levealder betraktelig.
Mens tradisjonell økonomisk vekst har brakt stor materiell velstand, har det også ført til miljøskader, kulturelle tap og økende ulikhet. Dette har ført til at noen hevder at vekst må stoppes for å redde miljøet. «Degrowth-bevegelsen» mener at vi bør redusere eller stoppe veksten for å forhindre ytterligere skade. Men dette argumentet, som vil gi oss en økonomisk tilbakegang, bygger på en misforståelse av hvordan vekst fungerer.
I stedet for å stoppe veksten, argumenterer Oxford-professor Daniel Susskind i boken «Growth: a Reckoning» (2024) for at vi bør arbeide for en bærekraftig og inkluderende vekst. Fra Susskind kan vi se tre tiltak som kan sikre oss en bærekraftig økonomisk vekst.
For det første bør lovgivere og ledere arbeide for å sikre at immaterielle rettigheter er utformet på en måte som fremmer bred innovasjon. Dette innebærer å sikre at ideer og oppfinnelser er tilgjengelige og kan brukes til å stimulere til videreutvikling og deling uten å bli unødvendig begrenset av eksisterende lover og regler.
For det andre bør regjeringen og næringslivet øke investeringene betydelig i forskning og utvikling. Dette kan inkludere skatteincentiver for selskaper som investerer i ny teknologi og innovasjon, samt å øke offentlige midler til forskningsinstitusjoner og universiteter.
For det tredje må flere oppmuntres til å delta i sektorer som driver innovasjon. Dette kan gjøres ved å forbedre utdanningssystemet, tilby flere stipend og støtteordninger for studenter innen teknologiske og vitenskapelige fag, og skape flere muligheter for etter- og videreutdanning.
Økonomisk vekst er ikke fienden, men snarere en nødvendig komponent for å drive menneskelig fremgang og løse de store utfordringene vi står overfor.
Tor W. Andreassen
Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH)
Fernanda Winger Eggen
Fagleder for analyse i Abelia
