<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Finnes det noe større pengesluk enn det norske jordbruket?

Dagens landbruk er det nærmeste vi kommer ren planøkonomi, skriver Venstre-politiker Tejn Rolland.

Publisert 17. juni
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 385 ord
Article lead
lead
LANDETS MINST LØNNSOMME NÆRING: Dagens system gir incentiv til å masseprodusere noen få, politisk utvalgte varer. Det er en type jordbruk Norge er lite egnet til, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB
LANDETS MINST LØNNSOMME NÆRING: Dagens system gir incentiv til å masseprodusere noen få, politisk utvalgte varer. Det er en type jordbruk Norge er lite egnet til, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB

Debattinnlegg: Tejn Rolland, sentralstyremedlem i Unge Venstre

I årets jordbruksoppgjør var et av bøndenes viktigste krav å bli likebehandlet med arbeidstakere i andre næringer. Det er på tide at vi innfrir dette kravet.

Tejn Rolland. Foto: Unge Venstre

Det første steget mot likebehandling må være å kutte i subsidiene landbrukssektoren mottar. Hvert eneste år får bøndene 27 milliarder kroner fra skattebetalerne. Dagens jordbruk, i sin nåværende form, er så langt fra lønnsomt som du får det.

Dagens system gir incentiv til å masseprodusere noen få, politisk utvalgte varer. Det er en type jordbruk Norge er lite egnet til. Det er mye som tyder på at produksjon av mer spesialiserte varer er en modell som er mer lønnsom.

Direkte støtte er ikke den eneste måten staten subsidierer norsk landbruk på. Gjennom målprissystemet er staten med på å bestemme hvor mye maten skal koste. I jordbruksoppgjøret for 2022 førte en økning i målprisene til en økt utgift for husholdningene på gjennomsnittlig 1.300 kroner i året.

27 milliarder over skatteseddelen og 37 milliarder gjennom økte matvarepriser gjør norsk landbrukspolitikk til en ekstremt kostbar affære

Dette er likevel ikke nok, Norge har nemlig også et av verdens sterkeste tollvern. For å kjøpe svensk lam og melk, betaler man over 400 prosent toll . For tyske poteter er tollen 100 prosent, og for å importere fransk ost betaler man 25 kroner kiloen. Regningen for dette er det vanlige folk som tar. Nordmenn betaler 37 milliarder mer for maten sin enn det svenskene og danskene gjør.

27 milliarder over skatteseddelen og 37 milliarder gjennom økte matvarepriser gjør norsk landbrukspolitikk til en ekstremt kostbar affære. Til sammenligning gir vi årlig 22 milliarder kroner til Ukrainas forsvarskamp. For verdien av det som nesten er et helt Nansen-program, subsidierer vi landets minst lønnsomme næring.

Hva får vi så igjen for prisen?

Mangel på enkelte matvarer er et jevnlig syn, og det er en pågående eggmangel. I vinter skrøt Senterpartiet av å øke potettollen – i dag er det potetmangel. Samtidig er det ikke rent sjelden overproduksjon av enkelte varer. Som da Nortura slet med å selge 4,8 millioner kilo kjøtt.

Nordmenn har et dårligere utvalg, og betaler høyere priser for mat enn dansker og svensker.

Tiden for en reform av matvaresektoren er overmoden. I den reformen bør vi gjøre som bøndene har snakket så mye om; de bør behandles likere alle andre.

Tejn Rolland

Sentralstyremedlem i Unge Venstre