ASKØY: I sin nye bok «Hey Nineteen» kikker Norges mest suksessfulle serietegner noensinne seg i bakspeilet, uten at han selv er spesielt nostalgisk av den grunn.
– Nei, jeg er nok ikke det, men jeg ser at det er mye å hente i figurenes ungdom, sier Frode Øverli om sin nytegnede spesialhistorie der Pondus og hans fremtidige kone Beate møtes for første gang – som 19-åringer. Den unge Jokke er også til stede – på alle måter seg selv lik – mens Pondus ikke sier all verden. Han er stum av forelskelse.
Det skal godt gjøres å ha unngått å få med seg Øverlis stripeserie om familiefaren, pubeieren og liverpoolsupporteren Pondus de siste 25 årene. Her er vi også blitt kjent med hans beste venn, den hakket mindre stødige Jokke og kjæresten Camilla som kom inn i bildet som den store redningen etter en endeløs rekke mindre heldige one-night stands, kona Beate og barna Påsan og Frida, og alle de andre mildt sagt fargerike figurene; tante Else, den kortvokste tyskeren Günther, bussjåførene Ivar og Hugo, sexbomben Turid-Laila og så videre.
Siden starten som enslig stripeserie i 1995, er Pondus blitt eget magasin, det finnes to bokserier, flere spesialbøker og årlige julehefter som alltid er blant sesongens bestselgere. I tillegg er serien å lese i oppunder 100 aviser og nettaviser, og den er oversatt til en rekke språk, blant dem esperanto, latin og tre samiske språk.
At Pondus har vært en suksess kan illustreres på flere måter. Øverlis forlag Strand Comics har nerdet seg frem til dette regnestykket: Den gjennomsnittlige Pondus-boken i hovedserien er 2,09 centimeter tykk, og av bind 1 til 18 er det solgt rundt en million eksemplarer totalt. Det gir et boktårn på 20 913 meter, som er Mount Everest ganger to, pluss Ulriken, Fløyfjellet, Rundemannen, Sandviksfjellet, Løvstakken, Damsgårdsfjellet og Lyderhorn – de «syv store» i Bergen, Øverlis hjemby.
« Ja, jeg har ofte tenkt på hvilke veier livet kunne tatt. Plan B var lærer, men jeg har egentlig ikke turt å tenke for mye på om jeg kunne brukes i arbeidslivet i det hele tatt. »Frode Øverli
Revurdere garderoben
Den nye boken som er den nittende i serien vil bidra ytterligere til «høyden», kanskje særlig på grunn av spesialhistorien fra figurenes ungdom som er en fin metode for å selge gamle striper på nytt.
Hvis 52 år gamle Frode Øverli hadde kunnet reise tilbake i tid og gi 80-tallsfrode et godt råd, hva hadde det vært?
– Jeg hadde bedt meg sjøl revurdere garderoben min. Den var nok ikke all verden, ler han. – Og man kastet vekk tid på ting man kanskje ikke hadde helt anlegg for, legger han til.
Øverli er glad han ikke er 19 lenger og står på terskelen til voksenlivet slik Pondus gjør i den nye historien. – Det går mer på fysiske ting. Jeg savner jo å ha en yngre kropp. Man merker at man blir eldre og ikke er så sprek lenger.
– Tre ting du savner fra 80-tallet?
– Alle savner vel sin ungdomstid til en viss grad, gode minner. En grønn Granada og hockeysveis, musikken. Jeg vil påstå at særlig første halvdel av 80-tallet var en oase av god musikk. Det var en fin tid å være ung da jeg begynte å få ørene opp for musikken.
Seriefiguren Pondus var tidligere bussjåfør, men etter noen år ga Øverli ham rollen som pubvert i stedet. Om han selv ikke hadde klart å leve av tegneserier, er bussjåfør eller pubvert blant andrevalgene?
– Ja, jeg har ofte tenkt på hvilke veier livet kunne tatt. Plan B var lærer, men jeg har egentlig ikke turt å tenke for mye på om jeg kunne brukes i arbeidslivet i det hele tatt. Jeg kunne vært jukselærer, altså gymlærer, pluss at jeg kunne hatt samfunnsfag og engelsk. Det hadde nok gått bra. Å få penger for å ha gym er jo også tett opp til svindel, sier han.
Aldri hatt vanlig jobb
Frode Øverli har aldri hatt en «vanlig» jobb. Han har attpåtil tjent svært godt som serietegner, men har til gode å vise seg som noen spradebasse av den grunn. Av dyre vaner vet vi at han spiller golf, men hva bruker han ellers pengene til?
– Jeg har en veldig nøktern tilnærming til det der. Jeg vil ikke si jeg er noen daytrader akkurat. Det blir sparing, en grei blanding av fond og aksjer. Det er jo ikke så mye å hente på å ha pengene på konto, mener jeg, eller det svært misvisende navnet høyrentekonto. Så setter jeg litt penger i eiendom, som er min egen. Jeg begynner ikke dagen med østers, for å si det sånn. I dag var frokosten to grovbrødskiver med fårepølse.
– Hvor mye av Frode Øverli finner vi i figuren Pondus?
– Den er nok ikke selvbiografisk, men vi er jo ganske like av natur. Vi lar oss irritere av akkurat de samme tingene, ler serieskaperen. Blant irritasjonsmomentene som har vært gjennomgående de siste 25 årene er det faktum at Liverpool ikke har klart å vinne Premier League – før i år. Da var det 30 år siden sist, og seieren feires med enda en Pondus-bok, denne med tittelen «25 år med Liverpool».
Som om ikke det er nok debuterer Frode Øverli som barnebokforfatter i høst med «Frida og jakten på nesehårene», med utgangspunkt i Pondus-universet.
– Det har vært en mye lenger vei enn jeg forstilte meg. Tonje Tornes, min redaktør på Egmont som gir ut boken, og jeg har snakket om det i mange år, og nå tenkte jeg at pokker, det er på tide. Å skrive barnebok var en øvelse jeg ikke har gjort før, og en utfordring, men jeg har kost meg mens jeg har holdt på. Det kommer sikkert litt an på hvordan det går med den første, men jeg har ideer til flere.
Utvider universet
Frode Øverli er så visst ikke kjent for å være arbeidssky, og det siste halvannet året har han introdusert en skokk nye figurer i Pondus, et mer eller mindre ukjent grep for en etablert stripeserie. Én ny figur har alltids kunnet dukke opp i andre serier, men Øverli har kjørt på med 15-20 stykker. Hvorfor har han valgt å utvide universet i så stor grad, og hvilke muligheter gir det for å utvikle Pondus videre?
– Jeg begynte ikke å kjede meg, men jeg tror litt av hemmeligheten med å holde en serie i gang er å komme opp med nye ting. Så vil det alltid være noen figurer som ikke gir så mye lenger og ikke har livets rett over tid, men det vet man ikke før det har gått en stund, sier Øverli og hevder at dette er noe han også har gjort tidligere for å gjøre det spennende for seg selv, bare ikke i helt samme omfang.
– Mange av de nye figurene kretser rundt Eddie, så jeg hadde en liten tanke om en spinoff-serie, men jeg talte antall timer i døgnet, og det var ikke blitt flere siden sist.
