For de fleste entusiaster og samlere er «klokkeinteresse» nærmest ensbetydende med mekaniske ur. De snakkes ofte om «tradisjoner», «håndverk», «sjel» og «varighet» – karakteristikker som står i sterk kontrast til kvartsurenes rykte som masseproduserte forbruksvarer. «Kjøp det du liker, men velg noe mekanisk», er ofte det første tipset som gis til vordende entusiaster.
Alle kvartsur er imidlertid ikke skapt like – men man må vite hva man skal se etter. Trikset er å identifisere kvartsurene med x-faktor – gjerne i form av sterke spesifikasjoner, fascinerende historikk, nyttige funksjoner eller et særskilt attraktivt design.
Tøffest av de tøffe
Mekaniske klokker består ofte av hundrevis av små og skjøre komponenter, og er således et dårlig utgangspunkt for klokker som må tåle en trøkk. For de tøffeste av de tøffe klokkene, er batteridrevne kvartsurverk regelen fremfor unntaket.
Sinn UX SDR GSG 9 er et kroneksempel på en slik klokke. Modellen er en sivil utgave av den offisielle tjenesteklokken til den tyske antiterrorstyrken GSG 9, og takler heftige temperatursvingninger fra -20 til +60 grader. Kassen er produsert av tysk korrosjonsbestandig ubåtstål, og er vannresistent til hele 12.000 meter – 11.700 meter mer enn en Rolex Submariner.
Breitling Emergency ble utviklet for eventyrere og forskere, og drives av merkets svært presise og temperaturkompenserte «SuperQuartz». Kombinert med en innebygd nødpeilesender, tar klokken begrepet «verktøyklokke» til et nytt nivå. Og det er slettes ikke bare gimmick – i 2003 krasjet to britiske piloter et helikopter under en ekspedisjon til Antartika. Begge overlevde og ble lokalisert av redningsarbeiderne via signalene fra en Emergency.
Presisjon fra Japan
Under «kvartsrevolusjonen» på 1970-tallet ble Japan for alvor en av klokkeindustriens stormakter. Seiko introduserte ikke bare verdens første kvartsbaserte armbåndsur, men ble også raskt en ledende aktør på feltet.
Grand Seiko Heritage Collection SBGP001 er et bevis på at Seiko ikke har hvilt på laurbærene. Klokken drives av merkets egenproduserte kaliber 9F85, med tekniske finesser som uavhengig justerbar timeviser, høyt dreiemoment for å drive tyngre visere, og et oppgitt serviceintervall på 50 år. Urverket er også usedvanlig vakkert, og har en skyhøy presisjon på ±10 sekunder per år.
Selv om den ikke matcher Grand Seiko på design og finisj, gjør Citizen Caliber 0100 rent bord hva angår presisjon. Med et gjennomsnittlig avvik på ±1 sekund per år, hevdes det at Citizen har utviklet verdens mest presise armbåndsur.
Batteridrevet luksus
Klokkeverdenens øverste divisjoner har tradisjonelt sett vært preget av mekaniske (og gjerne kompliserte) ur. Likevel eksisterer det en håndfull batteridrevne kvartsur som er attraktive, ettertraktede og med et prestisjetungt navn på tallskiven.
Audemars Piguet Royal Oak Frosted Gold Quartz er en ekstra luksuriøs tolkning av den ikoniske Royal Oak, som ble designet av Gérald Génta på begynnelsen av 1970-tallet. Ved hjelp av en spesiell teknikk er overflaten gitt en unik tekstur, som nesten skinner som diamanter. Med et slikt ytre er ikke et mekanisk urverk noe man nødvendigvis vil savne.
Sveitsiske F.P.Journe er en annen favoritt blant kjennere og erfarne samlere med dype lommer. Klokkene har utelukkende vært av den mekaniske og kompliserte sorten – med ett hederlig unntak. Élégante er et kvartsur som byr på et særegent design, teknologi og en god dose Journe-DNA. Dette har gjort modellen til et av få kvartsur som i dag omsettes til over nypris i annehåndsmarkedet.
Historiske tilbakeblikk
For mer historie og vintage-preg er det bare å rette blikket mot Bulova. Modellen Lunar Pilot er sterkt inspirert av Bulova-kronografen astronauten Dave Scott brukte under romekspedisjonen Apollo 15 til månen i 1971. Scotts klokke var en unik prototype – men Lunar Pilot er en serieprodusert «måneklokke» tilgjengelig for alle.
Rolex Oysterquartz tilhører en mer raffinert ende av spekteret, og er kun tilgjengelig som vintage. Første Oysterquartz ble introdusert tidlig på 1970-tallet, og var i produksjon i rundt 25 år. Likevel estimeres det at mindre enn 25.000 klokker ble produsert, noe som gjør Oysterquartz til en av de mest sjeldne modellene fra Rolex.
Oysterquartz kom i en rekke ulike referanser, og er overraskende nok fortsatt mulig å oppdrive i bruktmarkedet til overkommelige priser – i alle fall sammenlignet med merkets mekaniske sportsmodeller i stål.
