+ mer
PÅ LETING: På den nye EP-en Roses of Neurosis har Sivert Høyem vært opptatt av å skape innbydende stemninger.  Foto: Eivind Yggeseth

– Jeg føler meg mer komfortabel i mitt eget skinn enn før

Det er fem år siden Sivert Høyem sist ga ut plate. Nå er han 45 år gammel og gir ut den mest stillfarne musikken han har satt navnet sitt på noen gang. Sånn er det å bli eldre.

– Jeg føler meg mer komfortabel i mitt eget skinn enn før, og er mye tryggere på scenen. Det har sikkert med erfaring å gjøre. En ting som har endret seg er at jeg er i stand til å se tilbake på ting jeg har gjort og faktisk føle meg litt stolt over det, sier Høyem som i tillegg til å være en feiret soloartist også står i front for Madrugada.

– Jeg har vært veldig flink til å dissekere ting med en gang de ble utgitt, og plaget meg selv med alt som kunne vært gjort bedre. Jeg har vært mindre flink til å se de tingene jeg har gjort som faktisk er bra. Ofte har det føltes som om denne negative energien er det som har drevet meg fremover, behovet for å gjøre det perfekt neste gang. Madrugada-turnéen i 2019 var viktig for meg på den måten. Fra der jeg stod hver kveld var det veldig åpenbart at musikken jeg har vært med på å skape har betydd enormt mye for veldig mange folk. Det er en stor ting, når man klarer å ta det inn over seg.

« Jeg føler at et album nå mer enn noensinne bør ha sin egen vibb. »
Sivert Høyem
MANNEN I SORT: Sivert Høyem er som alltid velkledd. Han ble kåret til åårets best kledde ved Costume Awards i 2010, og har ikke glemt kunstene fra den gang. Foto: Eivind Yggeseth

Sivert Høyem prater mens han spaserer i Frognerparken. Gustav Vigelands monumentale skulpturer reflekterer, uten at man kanskje tenker over det, noe av storheten i musikken hans. Både som frontfigur i Madrugada og soloartist har Sivert representert noe musikalsk høyreist og storslagent som nok har bidratt til populariteten – både her hjemme og nedover i Europa.

Ny musikk

I dag slipper han sin nye solo-EP Roses Of Neurosis. Den rommer fem sanger som er noe av det mest innbydende han har satt navnet sitt på. Her er spor av Roxy Music, Eurythmics og The Blue Nile, med myke synthklanger, gjestetrompet fra Nils Petter Molvær, og til og med trommemaskin på en sang, men storheten er der stadig.

Siverts solokarriere fikk førsteprioritet da hans samarbeidspartner i Madrugada, Robert Burås, døde i 2007. Karrieren har gått fra topp til topp, og en foreløpig krone på verket ble satt med «nye» Madrugada. Gjenforeningsturneen ble enormt vellykket, og selv om han nå gir ut ny musikk under eget navn, utelukker han ikke at det med tid og stunder også kan bli nye Madrugada-låter.

SKAPELSEN: Det er i øvingslokalet med samarbeidspartneren Christer Knudsen at mye av magien starter. Foto: Eivind Yggeseth

Men når det er så lenge siden han har sluppet ny musikk, hvorfor bare en EP nå?

– Ubehagelig spørsmål. Jeg hadde ganske mye materiale liggende som jeg følte ikke var B-materiale, men som jeg ikke nødvendigvis ville bygge et album rundt. Jeg føler at et album nå mer enn noensinne bør ha sin egen vibb. Om ikke et konsept, så i alle fall at det er låter som er skrevet i samme mindset, at det er en ny giv der. Hvis ikke er det nesten ikke noe vits i.

– Mener du at du i større grad må kommentere tiden vi er inne i?

– Ikke nødvendigvis, men jeg vil det skal ligge en litt større idé til grunn.

På sitt beste med litt avstand

VIBBER: Sivert Høyem har begynt arbeidet med et kommende soloalbum, og søker den røde tråden - en god idé som bærer platen. Foto: Eivind Yggeseth

Med den nye og «pene» musikken er det lett å anta at Sivert har vendt ryggen til rock til fordel for popmusikk, men den er han ikke med på.

– Jeg har alltid hatt en fot i popmusikken. I Madrugada var det også stor spredning i det vi holdt på med, og vi sleit mindre med å skrive ballader enn rockelåter vi følte var originale. Jeg har alltid vært glad i gode melodier og følt at det har kommet ganske lett til meg, hvis jeg skal si noe positivt om meg sjøl.

– Hvor mye av deg selv og dine følelser legger du i en sang?

– Veldig mye. Slik jeg oppfatter katalogen min, solo og i Madrugada, har det sikkert vært litt for mye til tider. Musikk handler egentlig bare om følelser, men i noen av mine sanger er det vel mye emosjonelt kaos. Jeg er sikkert på mitt beste når jeg har litt avstand, og klarer å si ting klart og enkelt.

« Jeg har en del ritualer; gå en tur, trene, varme opp, skifte til sceneklær, ta på altfor mye parfyme, drikke noen enheter, danse og høre på musikk, gjerne den samme musikken hver kveld. »
Sivert Høyem

Ved første øyekast kunne det se ut som om «nye» Madrugada og solobandet hans var identisk, med de samme to gitaristene ved siden av Sivert i front, Christer Knudsen og Cato «Salsa» Thomassen. Hvordan balanserer han de to hattene? Er Madrugada demokratisk som tidligere, eller gjør Siverts endrede status at han i større grad har siste ord?

– Det er vanskelig å svare på det på en sympatisk måte. Jeg vet ikke. Vi forberedte oss jo til en turné med gammelt materiale, så det var kanskje ikke spørsmål som dukka opp så mye. Jeg opplevde at alle lytta til hverandre og var hensynsfulle. Jeg kjenner meg ikke som en lederskikkelse. Det er en rolle jeg har prøvd å unngå så mye som mulig, kanskje til det punktet at jeg har vært litt uklar innimellom. Det er viktigere for meg å føle at jeg er del av et miljø og holder på med musikk sammen med vennene mine – som jeg også har vært arbeidsgiver til som soloartist.

Foto: Eivind Yggeseth

Lager mat for å koble av

– Krever det mye å stå på scenen, fysisk og mentalt?

– Ja, jeg føler det. På turné bruker jeg hele dagen på å forberede meg til å gå på scenen. Jeg har en del ritualer; gå en tur, trene, varme opp, skifte til sceneklær, ta på altfor mye parfyme, drikke noen enheter, danse og høre på musikk, gjerne den samme musikken hver kveld. Ting må skje til riktig tid og i riktig tempo. Jeg trener stort sett hver dag uavhengig av om jeg er på turné eller ikke, rett og slett for å holde meg i vater. Jeg ser på det som min eneste etablerte, gode vane, men sannheten om trening er at du blir like avhengig av det som av ting som ikke er bra for deg.

– Hva gjør du for å koble av?

– Jeg liker å lage mat. Å stå på kjøkkenet med ryggen til familien, med et skikkelig prosjekt foran meg og et glass vin, er idealtilstanden. Utover det blir det mye historie i film- og bokform. Jeg ser alt av historiedokumentarer og har sett alle 20 sesongene av Time Team flere ganger. Ingenting er mer avslappende enn å se en gjeng gamle hippier grave frem romerske villaer og angelsaksiske bosetninger i Wiltshire og Somerset.

Det har generelt blitt tid til å koble av, frivillig eller ufrivllig, for de aller fleste det siste året. Etter en coronapreget soloturné i fjor høst, der han blant annet spilte helt alene for 40 mennesker i den store Peer Gynt-salen i Bergen – fordelt på to konserter – håper Sivert å kunne ta bandet ut på veien så snart som mulig.

– Det er målet, men det er umulig å vite når det kan skje. Vi legger planer som vi må skrinlegge hele tiden, og det er ikke godt å si hvordan det blir fremover heller. Jeg bruker tiden på å skrive låter og er så mye jeg kan i øvingslokalet sammen med Christer, så det er definitivt et nytt soloalbum på gang, lover Sivert Høyem.

LANG PROSESS:  – Jeg føler det er veldig lett for meg å skrive en melodi, men ordene tar lengre tid å få på plass, så veien fra idé til ferdig låt er ofte veldig lang, sier Høyem. Foto: Eivind Yggeseth
Premium
Kultur