Evig populær og 320 millioner pund i formue

Ikke mange artister har opplevd en så kontinuerlig suksess som Sting. Karrierekurven har vært forbausende jevn, noe som iallfall delvis kan forklares med at han har en tendens til å gå hundre prosent opp i alt han foretar seg og har et brukbart fungerende kvalitetsfilter.

Da kan man stille spørsmålet: Er det rart han er rik? I 2019 anslo den britiske avisen Sunday Times at han hadde en formue på 320 millioner britiske pund i sin Sunday Times Rich List. Følgelig var Sting en av de ti mest velhavende personene i britisk musikkindustri.

Men det er klart, penger er ikke alt, og ikke alle synes mannens musikk er svaret på aftenbønnen heller. Han er den typen artist man gjerne elsker eller hater. Fansen setter pris på hans melodiske teft og utsøkte musikalitet, og motstanderne hater ham ironisk nok for mye av det samme. For mange blir Sting rett og slett for flink, og platene hans låter for pent.

Særlig pent låt det dog ikke da verden første gang stiftet bekjentskap med Sting som frontfigur i The Police i 1977. Trioens første single «Fall Out», skrevet av bandkollega Stewart Copeland, var en sint liten sak utgitt samtidig som punken snudde populærmusikken slik vi kjente den på hodet.

Om den trakk veksler på punken var nok det et til dels opportunistisk trekk. «Fall Out» var langt unna den primitive tregrepsrocken forfektet av Sex Pistols og The Clash, og debutalbumet Outlandos d’Amour fra 1978 viste et band med røtter både i jazz og reggae, så vel som i popmusikken.

Verdens største band i 1983

The Police ble raskt verdensstjerner og forut for svanesangen, det femte albumet Synchronicity, fikk bandet uventet drahjelp i USA da Eddie Murphy sang «Roxanne» av full hals i en fengselscelle i actionkomedien 48 timer i 1982. Synchronicity ble bandets aller største suksess, anført av singlen «Every Breath You Take». Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye platen har solgt, men et troverdig estimat ligger på i overkant av 18 millioner per 2020. I det umiddelbare kjølvannet av selve utgivelsen solgte den så mye som åtte millioner eksemplarer – med 17 uker på førsteplass – bare i USA og gjorde The Police til verdens muligens aller største band i 1983.

Etter suksessen med Synchronicity var det slutt for bandet. Friksjoner mellom Sting, trommeslageren Stewart Copeland og gitaristen Andy Summers satte en stopper for The Police, og av de tre var det Sting som hadde ambisjoner om en videre popkarriere. Solodebuten The Dream Of Blue Turtles kom i 1985 og skilte seg betydelig fra det Sting hadde gjort tidligere. Godt hjulpet av noen av verdens fremste jazzmusikere staket han ut en ny kurs for karrieren. Albumet solgte i bøtter og spann, så at han fikk litt blod på tann er ikke underlig.

Et mislykket forsøk på å spille inn et nytt album med The Police i 1986 førte til den endelige oppløsningen. Andy Summers har forklart det slik:

– Forsøket på å spille inn et nytt album var dødsdømt fra starten. Kvelden før vi gikk i studio brakk Stewart kravebenet da han falt av en hest, og dermed mistet vi vår siste sjanse til å gjenvinne noe av gløden ved bare å jamme. Det var uansett tydelig at Sting ikke hadde til hensikt å skrive nye sanger for The Police.

35 år senere kan mannen, som ble født Gordon Matthew Thomas Sumner for 70 år siden, se tilbake på en usedvanlig vellykket karriere. Suksessene har vært mange, og kombinert med salget av The Police-plater har Sting solgt mer enn 100 millioner enheter. Det gjør ham til en av verdens mestselgende artister.

Godt synlig

Men Sting er synlig også på andre arenaer. I sommer gjenopptok han skuespillerkarrieren i den franske fantasyfilmen Kaamelott: The First Chapter. Den har stort sett ligget brakk siden 80-tallet da han spilte i 10-12 filmer, men han har ofte dukket opp i film- og TV-sammenheng som «seg selv».

På Vinmonopolet finner du viner som «Message In A Bottle», «When We Dance» og «New Day» i vareutvalget. Synes du navnene virker kjente er det fordi de er oppkalt etter tre av Stings mest kjente sanger – og er produsert av ham selv og kona Trudy Styler. De har puslet med vin, olivenolje og honning i 20 år på gården Il Palagio i Chianti, et av deres mange hjem rundt i verden, og engasjerte nylig Ricardo Cotarella som er en av Italias fremste ønologer for å få litt ekstra fres på sakene. Det vitner i kjent stil om at Sting velger å gjøre ting skikkelig.

Når han i slutten av oktober innleder sitt koronaforsinkede «residency» på Caesar’s Palace i Las Vegas, er det blant annet med sanger fra sitt femtende studioalbum The Bridge som blir utgitt 19. november. Tittelen forklarer han slik:

– Disse sangene befinner seg mellom to steder, mellom to sinnstilstander, mellom liv og død, mellom forhold. Mellom pandemier og mellom æraer – politisk, sosialt og mentalt er vi alle fanget midt i et eller annet. Vi trenger en bro.

Sting har alltid vært blant popmusikkens mest hardtarbeidende artister med regelmessige plateutgivelser og turneer, ymse samarbeidsprosjekter og gjesteopptredener, i tillegg til en kortvarig gjenforening av The Police. Han har viet masse tid og ressurser til veldedighet og aktivisme, og gjort mye mer enn det er hensiktsmessig å ramse opp her. Han er slått til ridder og har mottatt en lang rekke andre utmerkelser og priser. Kan hende er det hans forkjærlighet for yoga og tantrisk sex som holder ham gående? Det er uansett lite som tyder på at han har planer om å trappe ned aktivitetsnivået med det første. Vi gratulerer med 70 gode år.