<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Derfor har de pakket inn Triumfbuen

Arc de triomphe de l'Étoile ble tildekket – for kunstens skyld. 

Publisert 5. okt. 2021
Oppdatert 7. okt. 2021
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 281 ord
Article lead
lead
TILSLØRT: Triumfbuen i Paris har du nok ikke sett slik før. Og nei, det er ikke grunnet oppussing.  Foto: Getty Images
TILSLØRT: Triumfbuen i Paris har du nok ikke sett slik før. Og nei, det er ikke grunnet oppussing.  Foto: Getty Images

Nei. Det er ikke grunnet oppussing at den ellers så praktfulle Triumfbuen i hjertet av Paris har vært dekket til av en gigantisk presenning i over to uker. Det er kunst. Og verket går under det nokså deskriptive navnet «L'Arc de Triomphe Wrapped». 

Kunstnerne bak installasjonen er ekteparet Christo og Jeanne-Claude. Begge har gått bort (førstnevnte i 2020 og sistnevnte i 2009), men prosjektet var allerede planlagt og kjempet for i lengre tid. Forøvrig ble ikke Triumfbuen det første bygget de fikk lov til å leke med i kunstens navn. Tidligere har de pakket inn Riksdagsbygningen i Berlin (1995). For ikke å nevne flere øyer, både ved Miami og Iseosjøen. I 1969 kledde de atpåtil flere kilometer av Australias kyst i kunststoff. 

KUNSTNERPARET: Christo Vladimirov Javacheff (1935–2020) og Jeanne-Claude Denat de Guillebon (1935–2009). Sammen signerte de verker som oftest under «Christo og Jeanne-Claude». Paret møttes første gang i Paris i 1959, og giftet seg senere. Foto: Getty Images

I god stil, slik de to var kjent for, er den aktuelle installasjonen i Paris gigantisk, planleggingen langtrekkelig og det hele politisk utfordrende. 

Ting tar tid

Arbeidet med å bekle monumentet i 25.000 kvadratmeter stoff og 7 kilometer tau krevde 1.200 arbeidere og et par måneder med prepping, før det hele åpnet for publikum 16. september med president Macron på talerstolen. 

Vanligvis er plassen rundt, som kjent, en gigantisk rundkjøring. Men nå er bilveien stengt, slik at besøkende kan kikke ordentlig på den finurlige installasjonen. 

Ikke alle har tatt like lett på å se den 50 meter høye bygningen fra 1836 i denne tilstanden. Noen kritikere synes det ikke er spesielt miljøvennlig. Heldigvis er visst både presenningen og det røde tauet mulig å resirkulere i ettertid.