– Jeg vil bare si at vi ikke har noe varmt å drikke enda, da kaffemaskinen venter på en kjapp reparasjon, informerer servitøren på Sagene Lunsjbar i det Long og Short setter seg i det folkelige dog ærverdige lokalet.
– Et norsk spisested uten kaffe umiddelbart tilgjengelig? ramler det ut av Short i det lunsjduoen er alene.
– Dette må vel være første gangen det skjer her siden 1855, funderer Long.
– Kanskje under krigen, men da hadde de vel i det minste noe kaffeerstatning i form av brente løvetannrøtter, sier Short spørrende.
– Sagene-snerk! etterligner Long i Oslo-losens stil.
Det er nærmere 170 år siden det første smørbrødet ble servert i denne trevillaen på hjørnet mellom Maridalsvannet og Arendalsgata. Hvor a-endingene møter Oslo nord. Navnene har vært mange, men siden 1953 har sjappa gått under navnet Sagene Lunsjbar. Siden 2007 har bygget stått i sin nåværende form. Det bevitner førstesiden av menyen stolt.
– Hva har vi her da?
Den skinninnbundete blekka blas igjennom.
– Menyinnholdet er tradisjonelt. Og det passer helt fint.
Sagene Lunsjbar
Norsk husmannskost og kantinemat med ekstra modernistisk schwung. Smørdbrød, burger og andre lunsjretter serveres i en helt ok setting. Ingen unik opplevelse. Desserten er derimot det beste ved lunsjduoens besøk. Det kuleste er stedets lange historiske sus på Sagene.
Sted: Maridalsveien 153B
Pris lunsjretter: 169-189 kroner
Tid før maten kom: 15 minutter
Besøkt: 28.01.20
Terningkast: 4
De to føler trangen til å teste to versjoner av norsk mat: Karbonadesmørbrød og hamburger.
– Som å bestille margharita på en pizzarestaurant. Dette er varer som burde sette standarden.
Historietime
– Og til å drikke? spør Sagenes lunsjservitør.
– Hylleblomstsaft, leser Short fra menyen.
– Den er vi tom for, dessverre.
– Rabarbara da.
– Den er vi også tom for.
– Da blir det eplesaft, medgir Short i forakt mot å måtte gå for cola.
Lokalet går fort fra tomt til halvfullt. Business og amming foretas side om side. Nabobordet er reservert og fylles av en gjeng ikledd business casual.
– Konsulenter. Tipper de stikker etter 30 minutter, gjetter en dømmende Short.
Maten virker å være forhåndsbestilt og serveres tilnærmet umiddelbart til reisefølget. Når maten er fortært løper de fornøyd videre.
– Man kan ikke fakturere kunden for lunsjtid gitt, observerer Short.
Så blir det lunsjduoens tur. Ventetiden var passende. Long og Short er klare for å hugge innpå.
– Har dere noe majones til denne karbisen? spør Short.
– Nei, dessverre, svarer servitøren igjen.
– God burger da, melder Long kontant.
Den er bygget lag på lag, med innholdet du forventer, toppet av pretzel-aktig brød. Short lar derimot lovordene om karbonadesmørbrødet vente på seg. En norsk hjørnesten som denne retten må gjøres riktig for å ikke falle mellom stolene. Løken er ikke brun som seg hør og bør, og brødet kunne vært litt mer stekt, mens egget er på kontrært vis for mye stekt.
– Her burde eggeplommen renne nedover, uansett preferanse, melder Short.
Maten spises derimot helt opp. Det er ikke direkte dårlig, men glemmes fort.
Dessert på fransk
– Dessert! Er kaffen oppe og kjører? spør Long servitøren, som gledelig nok kan bekrefte at vi atter er ute av ekvivalenten til tysk okkupasjon med kaffe-nekt.
Dobbel espresso og vanlig sort kaffe ankommer raskt. Men ingen servitør returnerer for dessertbestillingen. Lunsjduoen virker forglemt i det kundemassen steg rundt klokken 12, der de sitter alene med dessertmenyen.
– Dette er stikk i strid med det jeg har hørt om Sagene av Oslo-losen. Jeg trodde de hadde fryktelig dårlig tid her, da de angivelig har den laveste levealderen i hovedstaden.
Til slutt huker de tak i nærmeste ansatt.
– Gulrotkake og créme brûlée, takk!
Etter litt mer ventetid ankommer det som bestilt.
– Jeg lurer på om ikke desserten virker å være bedre enn jeg forventet for lunsjen, sier Long.
– Absolutt for min del, svarer Short.
Den fransk-ættede retten har en krisp sukkeroverflate, for ikke å snakke om riktig konsistens. Gulrotkaken er saftig, overøset med hjemmelaget topping.
Desserten ovegår lunsjen på Sagene.
– Denne lunsjbaren er et sted for raske gode lunsjer, men kanskje aller mest for en lang dessert, triumferer Short bombastisk.
