Døren står på vidt gap hos Delicatessen på Majorstuen. De mener selv de ikke har noe å skamme seg over. En nettside har lokket med «byens beste tapasrestaurant».
En ansatt er på pletten etter bare noen sekunder og vi får tildelt et bord innerst i en krok.
– Er det en during her? Som om det står på en bråkete vaskemaskin et sted, klager Long etter noen minutter ved bordet.
– Jeg hører ikke hva du sier. Det er så høy during her. Hva sa du? prøver Short, men verdens tørreste vits slår ikke an hos en skrubbsulten matanmelder.
Delicatessen (Majorstuen)
Delicatessen har tapasbar på Grunerløkka, Aker Brygge, Majorstuen og i tillegg en i Bergen. Vi har besøkt avdelingen på Majorstuen. Et trivelig lokale, med passe mange mennesker da vi besøkte. Tapas på høyt nivå, men med et stort coronaparadoks.
Sted: Vibes gate 8A
Pris lunsjretter: 160-180 kroner
Tid før maten kom: 25 minutter
Besøkt: 22.07.2020
Terningkast: 4
Bestillingskrøll
Det er nye tider i restaurantbransjen. Det kommer ingen servitør, gjestene må selv både bestille og forhåndsbetale gjennom ordr.no.
Det gir noen spennende og frustrerende minutter med QR-koder og mobiltelefonmenyer. En ting er å bestille en hamburger på en stor skjerm, noe annet er å sette sammen en tapasmeny på en mobiltelefon.
Kjære 2020. Kan du snart gå å legge deg? Vi vil ha 2021.
Når vi endelig har greid å sette sammen tapasmenyen, blir vi bedt om å legge på tips. Vent litt. Tipse før maten er kommet?
Etter 25 minutter kommer varene på bordet. Utvalget er det lite å si på. Patatas bravas, argentinske villreker, ørret, albóndigas, ibérico-skinke, spansk ostetallerken, brød og aioli og tomatsalat. Nøye satt sammen av Long.
De kaster seg over maten som om det var hungersnød på gang.
Reker med eller uten skall
Long innleder med en grundig utledning om hvorvidt rekene skal spises med skallet på.
– Kjæresten min spiser den med skallet på. Det er masse protein i skallet. I tillegg sitter mye av marinaden der, avslører Long.
– Når du sier det, rekene er ganske tamme for seg selv. Uten skallet smaker de lite, svarer Short.
Begge forsøker seg igjen. Nå med skallet på.
– Det fungerer!
Kjøttbollene får karakteristikken saftige og smakfulle. Ørreten er bra, men mangler kanskje litt salt. Spekeskinken leverer på et høyt nivå.
– Men smelter den på tungen? spør kritiske Long.
– Om spekeskinken smelter på tungen? Spekeskinken smaker godt. Vi trenger ingen grundigere konklusjon, vi er ikke advokater.
Longs innvendinger mot de fleste av rettene pareres av Shorts begeistring. Alt i alt er det likevel lite å utsette på maten. Begge har forøvrig forsynt seg av restaurantens mer moderne drikker: rabarbarasaft og hylleblomstdrikk.
Bestikket stakk
Mens de to sitter i tapasbaren vokser det likevel frem et enormt paradoks. Anmelderne har full respekt for restaurantens coronatiltak, som er helt nødvendig for å kunne drive forsvarlig. En lever derfor godt med bestillingsprosedyren.
Men, når maten kommer virker det som om smittevern-tankene er begravet. De to må forsyne seg av skålene med eget bestikk. Det finnes ikke serveringsbestikk. Hva hvis de var fem stykker ute?
For tapas er jo egentlig den perfekte måten å skape relasjoner på. Det er lunsjformen du velger om du er ute med mennesker som du vil skape bånd med. Men i disse smitteverntider er tapaskonseptet skjørt hvis du går ut med mennesker som ikke tilhører samme cohort.
– Fire på terningen, sier Short.
– Fire? Maten var super, servitøren gjorde sitt ytterste. Det er ikke Delicatessens feil at det er coronatider. Du kan ikke gå feil hvis du går hit.
– Fire, sier Short.
Så da blir det fire.
