Middelmådig amerikaner
Rushtidsmat på Frogner? Joda.
Publisert 9. aug. 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 739 ord
MEN LITT FORKLEDD: Med BFF Oslo har Frogner fått besøk av en ny amerikaner. Foto: Nicolai Giil
– Nei men fanden da! utbryter Short etter at han for tredje gang under sin sannferdige sommerferiehistorie blir avbrutt av en forbipasserende Ferrari F430 Spider som kjører turtallet opp mot rødlinjen. Det spytter uforbrent bensin ut av de fire blankpolerte eksospottene.
– De som sier at rånere kun finnes på landet tar grundig feil. Da har de aldri spist på en uteservering langs Bygdøy Allé, fortsetter han.
– Angrer du på at du stemte FNB nå? spør Long spydig.
Short fnyser, og holder latteren for seg selv.
I den stereotypiske råners ånd har de to valgt Frogners amerikanske dinerbule for denne ukens lunsj. Forbi det første sneset med flotte adresser i Bygdøy Allé har BFF Oslo tatt over lokalene til Vardøens nå avlagte filial av The Nighthawk Diner.
– Det ser ærlig talt ganske likt ut som tidligere – sett bort ifra utemøblene, melder Short.
Uten at det er noe galt med looken som Vardøen er kjent for å skape. Tvert imot, det ser autentisk ut innendørs.
BFF Oslo (Frogner)
Bekvem og avslappet spisested forkledd som amerikansk diner på Frogner. Servicen er framifrå vennlig, men maten er dyr og middelmådig. Burgeren byr ikke på noe nytt, og fremstår som kjedelig, til tross for at råvarene stiller med potensiale for nytelse.
Sted: Bygdøy allé 15.
Pris lunsjretter: 159 - 395 kroner.
Tid før maten kom: 17 minutter.
Besøkt: 31. juli 2020.
Terningkast: 3
Lokalpolitikk
En Mercedes stasjonsvogn i AMG-utførelse brummer forbi.
– Hvis jeg ikke husker feil proklamerte en hertil lokal Venstre-politiker nylig at Bygdøy Allé hadde blitt for stille, sier Short.
– For stille? avbryter lunsjkameraten.
– Ja, men ikke på den måten. Det var nok mer rettet mot at det var så lite trafikk at noen sjåfører så sitt snitt til å dra på litt ekstra langs veien her.
– Høres ikke helt feil ut, funderer Long og lener seg tilbake i hagemøbelet fra IKEA.
Lunsjduoens oppmerksomhet flyttes fra lokalpolitikken – tilbake til spisekartet.
Grandiost utvalg
Menyen er ikke overraskende stappet med amerikanske (stereotypiske) klassikere.
Milkshake. Burger. Fries. Pannekaker. Hjemmelaget iste. Mac & Cheese. Hot Wings. Det kan ramses opp i fleng.
– They have it all, poengterer Short på nynorsk.
Begge velger burger. Short går for «Chef's choice» og Long klikker på en «Klassisk Burger».
– «Yo mama so fat she don't fit on the plate», leser Short fra menyen om en av de andre valgmulighetene på burgerfronten.
– Javel...
Ingen av de to virker å være så sultne.
På tradisjonelt coronavis bestilles maten uten interaksjon med den ellers trivelige, engelsktalende servitøren. I stedet må det gjøres via en QR-kode på telefonen. Etter litt fomling greier de attpåtil å bestille seg både milkshake og hjemmelaget iste.
Solen steker. Gradene klatrer på rødt. Nabobordet på hjørnet av uteserveringen flytter seg til skyggen.
Sol sol sol
Short trykker på startknappen på sin IWC-kronograf som om han skulle vært racersjåfør. 17 minutter senere får de maten servert.
– De ser jo helt like ut, sier Short og smatter videre på sin sjokolademilkshake.
– Burger er burger, min venn.
– Ikke i Amerika.
NYE TIDER: Bygdøy allé er ikke hva det var. Foto: Nicolai Giil
Short løfter på burgerbrødet for å sjekke tilstanden. En (for liten) klatt chipotlemajones og et par skiver champignon er alt som ser ut til å skille de to.
– La gå. Vi lar smaken avgjøre, fortsetter lunsjkameraten og tar et jafs.
Ingen av de to blir videre imponert. Shorts burger er litt for godt stekt på utsiden, med et kjipt svidd belegg. Kjøttet på innsiden er derimot godt – åpenbart av god kvalitet.
– Jeg nekter likevel å tro at dette er kokkens favoritt...
Long er sånn passe fornøyd. God hamburger, men intet eventyr i smak. Her kunne BFF ha imponert mer. Spesielt prisen tatt i betraktning – 200 kroner. Oslo har bedre å by på.
Benchmarket
De andre gjestene ser ut til å hygge seg med annen amerikanskættet føde. På lunsjduoens flanke sitter en Jürgen Klopp-lookalike i treningstøy. Ved neste bord to venninner. På en benk to unge karer med høy latter.
– Kanskje ikke burgeren er greia her? spør Short kort.
Kanskje ikke. Men å bestille hamburger på et såpass amerikanskinspirert spisested burde være like treffende som en margherita på et italiensk pizzasted. Det er benchmarken, blir lunsjduoen enige om.
Planen til Long var i utgangspunktet å avslutte seansen med en dessert, men burgeren har lagt seg som en stein i magen. De to fyrer i stedet opp maskinene med et par kopper kaffe. En amerikansk tradisjon som holdes sterkt hos BFF er den bunnløse kaffen, som de reklamerer for på nettsiden.
