Gastrobar i toppklasse

En kort spasertur unna Long og Shorts kontorer ligger Skøyen Atrium, et av hovedstadens største kontorbygg med sine 62.000 kvadratmeter. Giganteiendommen er nærmest omkranset av toglinjer på den ene siden, trikkelinjer på den andre og jaggu stopper ikke bussen også rett utenfor.

– Nabolagsrestaurant er ikke det første jeg tenker på, sier Short med dårlig skjult skepsis i stemmen. Hun har sett på kartet og klarer ikke å plassere noe som minner om en gastropub i disse omgivelsene.

– Der er det! sier Long og peker på de høye, blanke vinduene som går fra gulv til tak.

De spriter hendene med antibac som står utenfor, åpner den store døren og får nærmest hakeslepp. Lokalet er lyst og lunt på samme tid. Og selv om restauranten ikke har vært åpen i mer enn drøye tre uker, er den godt besøkt. Samtlige gjester ser ut som om de enten jobber i samme bygg eller i en av de nærliggende forretningsbyggene.

Fantastisk service

De blir vist til bordet av en kvikk og blid servitør, får hver sin meny, blir tilbudt drikke og får all den betenkningstid de behøver.

– Her er det virkelig mye som frister, sier Long.

Short har allerede fått øye på både Cæsarsalat og Chèvresalat, og har nesten bestemt seg for en lett variant til lunsj.

Servitøren, som viser seg å også være driveren, dukker opp igjen og slår av en prat. En prat som vitner om at han har svært god greie på både vin, hva han serverer og hvorfor. For eksempel kan han fortelle at den kremete fiskesuppen ikke er spesielt tykk, men laget på en kombinasjon av fløte og kokosmelk, og at de kommer til å tilføre den mer fløte når det blir kaldere ute. Når Long ser at den inneholder torsk og ikke laks, bestemmer hun seg prompte.

Servitøren kikker på Short og lurer på om hun har bestemt seg. Fordi hun nøler litt, hjelper han til i beslutningsprosessen:

– Steak sandwichen er vår bestselger.

Short hadde ikke engang vurdert den, men leser på menyen at den lages av surdeigsbrød med trøffelmajones, tre typer sopp, entrecôte og ruccola, toppet med revet pepperrot og balsamico-glace.

– Ja, takk, sier Short, og har allerede glemt at hun egentlig skulle bestille salat.

Ellevilt godt

Short kikker seg rundt og legger merke til at det er særdeles kort mellom private bopeler også, både i hus- og leilighetsvarianter. All skepsis til å kalle dette en gastropub for nabolaget, feies umiddelbart til side.

Fra det åpne kjøkkenet høres et pling, og få sekunder senere kommer både brød, pisket smør, aioli, fiskesuppe og sandwich på bordet. Igjen servert med et smil.

– Fannthaschtischk goh, nærmest slurper Long. Hun er himmelfallen og klarer ikke vente til hun har svelget den første biten med suppe før hun deler sin begeistring. Suppen inneholder blåskjell, purre, gulrøtter og erter i tillegg til tidligere nevnte torsk.

– Det trikset med kokosmelk skal jeg bruke i min egen kremete fiskesuppe. Bitene med chili også. Det gir retten sting. Suppen er fantastisk.

Short er minst like tilfreds med sitt, eller rettere sagt servitørens lunsjvalg:

– For noen fantastiske smakskombinasjoner.

Entrecôten er tilberedt som et stykke biff og lagt i tommelfingertykke strimler.

– Jeg har allerede fått et nytt favorittsted. Og med tog, trikk og buss rett utenfor, er det særdeles enkelt å komme hit en kveld og kombinere «etter klokken 15-rettene» med god drikke i tillegg. Det er flere ting på denne menyen jeg vil teste, sier hun og nikker håpefullt mot Long.

– Helt klart, sier hun og gjør opp for dem begge. På vei ut snur hun seg mot innehaveren og lover å komme tilbake.

– Dere er velkomne når som helst. Og bestill gjerne bord, for det har vært ganske mye folk her på kveldene. På gjensyn!