+ mer
PÅ BESØK: Lunsjguide spiser hos Frenchie's på Solli Plass.  Foto: Iván Kverme

Leken fransk bulldog

Frenchie har en spennende meny og herlige lokaler, men de snubler litt i gjennomføringen.

– Kult sted, sier Long og virker oppriktig overrasket over interiøret. Det er fargerikt og kreativt, lunt og annerledes.

– Typisk Instagramvennlig, men kanskje ikke typisk fransk? hvisker Short, som har besøkt etablissementet flere ganger etter at de åpnet i august i år.

Den blide servitøren tar opp bestilling på drikke samtidig som hun serverer lunsjduoen hvert sitt spisekart.

Frenchie

Damene fra Drueklasen AS, som blant annet står bak Olivia, satser på grenseløs bistro på Solli Plass. Det som tidligere var en kebabrestaurant av kniv- og gaffeltypen er byttet ut med Frenchie, et lunt og fargerikt sted hvis mål er å rocke opp fransk tradisjonsmat.

Sted: Henrik Ibsens gate 100, 0255 Oslo.

Tid før maten kom: 6 minutter.

Pris lunsjretter: 135-245 kroner.

Besøkt: 15. oktober 2020.

Terningkast: 4

– Så deilig å slippe det knotet med å scanne en QR-kode for å få menyen på mobilen for deretter å utføre mer selvbetjening enn å bli betjent, sier Short.

– Kanskje de ikke er så gode på den slags, for QR-koden i døren som er satt opp for å følge myndighetens krav om registrering av gjester på alle Oslos serveringssteder fungerte ikke særlig godt. Hovmesteren måtte jo registrere oss manuelt, legger Long til før hun begynner å myse mot spisekartet:

– Det går gjetord om løyrom wonton-tacoen her, så den skal jeg i hvert fall ha, sier hun før hun myser videre.

«Fru Nillebrille», tenker Short og fniser for seg selv. Hun velger noe hun har spist før og vet at de nailer hvis hun bare husker å si at hun ikke vil ha den servert med druer: Chévre-salaten. Til forrett vil hun bare ha litt ferskt brød med økologisk Rørossmør.

SAGNOMSUST SMÅRETT: Løyrom wonton-tacoen på Frenchie. Foto: Iván Kverme

Forretningsfolk og bulldog

Long spør servitøren til råds og blir anbefalt en salat med ytrefilet og rotfrukter som hovedrolleinnehavere.

Restauranten begynner å fylles opp med typisk forretningsklientell, ispedd noen som neppe har vært i arbeidslivet på mange år. Bakgrunnsmusikken er dempet og det er ikke en barnevogn i sikte.

– Dette lover godt, sier Long forventningsfullt.

Om det er stemningen, lokalet eller kunsten på den ene veggen hun sikter til, er ikke lett å bli klok på. Hjemme venter nemlig en boston terrier, og den er til forveksling lik bildene av de franske bulldogene på veggen.

– En fransk bulldog blir ofte kalt frenchie, så der har vi linken, sier hundeeieren på Sherlock Holmes-vis.

GRENSELØS BISTRO: Kokkene jobber i «åpent landskap». Foto: Iván Kverme

Lykkelig av løyrom-taco

Etter seks minutter står brød, smør og to løyrom wonton-taco med økologisk rømme, dillolje og syrnet løk på bordet. Mesterdetektiven nærmest sluker den første tacobiten og smiler bredt. Når begge er fortært er hun et sted mellom hengiven og i ekstase.

– Ferskt og godt brød, nydelig smør og jeg liker at det er skåret i tykke skiver. Min mormor ville forresten ikke kalt det skiver, men leiver, mimrer Short fornøyd.

– Men du er jo stort sett fornøyd bare det kommer brød på bordet og vin i glasset, erter Long.

Tiden går og lite skjer. Betjeningen svinser rundt uten å være spesielt oppmerksomme. Kokkene på det åpne kjøkkenet virker å ha full kontroll. En servitør dukker opp med to salater. Short rynker på nesen når hun ser store biter med tunfisk i sin. Det viser seg at salatene skulle til et bord et helt annet sted i restauranten.

ET STED Å TRIVES: Interiøret er kreativt, lunt og annerledes. Foto: Iván Kverme

Salaten skuffer

De har sittet og ventet i nesten en halv time før de riktige salatene dukker opp. Shorts salat serveres med chévre på brød, grønne bønner, pekannøtter og dessverre timianmarinerte druer. Hun hadde glemt å nevne sin selverklærte drueintoleranse, og som et lite barn pirker hun ut druene. Resten av salaten er frisk, passe syrlig og står til terningkast fem alene.

Long er mindre heldig med sin salat:

– Kjøttet er godt, men resten faller ikke helt i smak. Den majonesbaserte dressingen med fem krydder smaker altfor sterkt og tar rett og slett for stor plass. Den blir for dominerende. Kjøttet er det beste i denne salaten, men det er for lite av det. Her er det nesten bare salat.  Terningkast tre for min salat, sier hun og lar nesten halvparten ligge igjen når hun samler kniv og gaffel sammen.

KANSKJE VERDT Å PRØVE? Biff tartar. Foto: Iván Kverme

– Løyrom wonton-taco løftet dette måltidet til en firer for meg.

Short nikker seg enig og legger til at hun likevel skal tilbake i privat ærend. Hun har hørt rykter om at Frenchies klassiske tartar er verdt et besøk alene.

– Det er wonton-tacoen med løyrom også, slår Long fast.

Premium
Lunsjguiden