+ mer
KLASSISK: Napoleonskaken er laget med hjemmelaget butterdeig. Til høyre er en mangomousse med kokospannacotta og yuzukompott. Foto: Iván Kverme

Særegent i Oslo sentrum

Vinterhaven og Bibliotekbaren på Hotel Bristol. Særegent, historisk og heldigvis fortsatt med gode kokker på kjøkkenet.

Det er første dag med gjenåpnede spisesteder. Long og Short har allerede sett ut dagens lunsjkandidat av historisk karakter: Vinterhaven og Bibliotekbaren på Hotel Bristol. Siden 1920 har hotellet, som ble tegnet av arkitekt Finn Rahn, eksistert i Oslo sentrum. Det som en gang het «Den Mauriske Hall» har i dag blitt til Vinterhaven og Bibliotekbaren.

Lunsjkameratene stiger inn i det kjente og lune lokalet fra minusgradene utenfor. Titalls personer sitter allerede i inntatt lunsjposisjon ved resten av bordene. Hotel Bristol reklamerer selv med at det er et passende spisested for en forretningslunsj. Og mange av gjestene er tilsynelatende innom i det ærendet. De to legger merke til at hovmesteren leder dem til en del av lokalet hvor klientellet utelukkende består av damer over 60.

Hotel Bristol

Vinterhaven og Bibliotekbaren på Hotel Bristol serverer klassiske lunsjretter hele dagen, i ærverdige lokaler i Oslo sentrum. Hyggelige omgivelser, trivelig service og meget gode lunsjretter til fine priser.

Sted: Kristian IVs gate 7, 0164 Oslo

Tid før maten kom: 15 minutter.

Pris lunsjretter: 175 til 245 kroner.

Besøkt: 3. februar.

Terningkast: 5.

Vis-a-vis bordet pipler det sakte vann ut av en fontene i midten av rommet. De sennepsgule veggene er kledd med gobelenger og persiske tepper, og det henger store lysekroner i taket. Og på veggene i Bibliotekbaren henger det gamle portretter på rekke og rad. Pianoet er imidlertid ikke bemannet enda. Den faste huspianisten glimrer med sitt fravær.

DEN ENE DELEN: Bibliotekbaren, med sine massive bokhyller og lune gulvteppe. Foto: Iván Kverme

Smørbrødliste

Bristols lunsjmeny består av diverse klassiske retter som smørbrød med karbonade eller reker, med noen mer moderne innslag, representert ved eksempelvis vegetarburger.

En hyggelig servitør kommer raskt til bordet og spør om lunsjkameratene er klare til å bestille. Raskere enn de har rukket å åpne menyen, og de ber om to minutter til.

Det er alt de trenger. Short ser seg umiddelbart ut vegetarburgeren.

– Her spesifiserer de håndkuttede fries, humrer han.

Long på sin side går for en tradisjonell cæsarsalat med kylling og bacon, som skal være en av Bristols mest populære retter.

Og sammen ber de om en flaske eplemost fra Egge gård i Lier.

TRADISJONER: Omgivelsene er som de har vært i flerfoldige år. Foto: Iván Kverme

Rokokko møter Marokko

– Jeg liker lokalet altså, påpeker Short.

Han ser seg rundt og tar omgivelsene inn. Rokokko møter Marokko.

– Det er nokså få slike steder igjen i Oslo, hvor sted og service virker klassisk og tidløs. Det er liksom ingen her som bryr seg om åpent kjøkken, sittebenker og mid-century interiør. En utfordring til alt som stadig endrer seg rundt dem, fortsetter han.

To lunsjretter blir servert. Longs salat ser nesten overraskende delikat ut, med store mengder raspet parmesan over og Bristols egen vri på krutonger.

POPULÆR RETT: Long bestiller en cæsarsalat og lar seg imponere. Foto: Iván Kverme

– Kyllingen er mør og virker nystekt. Og både baconet og salaten er ordentlig crispy og fersk, sier Long etter at noen biter er fortært.

Vegetarburgeren er høy, med luftig brød på hver ende, flankert av både tzatziki og aioli til den gyllenbrune friesen.

– Hva er det i vegetarburgeren? spør Long.

– Ser ut som en slags falafel, sier Short og smaker.

– Fiffig! Jeg liker det. Og se hvor bra retten er presentert på deres egne, pistasjgrønne servise, fortsetter han.

Den håndkuttete friesen er i Shorts ekvilibrium. Utsiden er sprø og innsiden myk og luftig. Toppet av en riktig mengde salt.

– Du vil smake salt, men ikke se at du spiser det, utbroderer Short overfor sin salatspisende kamerat.

DELIKAT: Vegetarburgeren er nok et av menyens mest moderne innslag. Den er til gjengjeld god. Foto: Iván Kverme

Hjemmelagede desserter

Dessertene til Hotel Bristol blir bakt på deres eget konditori. Long og Short får vann i munnen og går for hver sin variant. En napoleonskake og en mangomousse med kokospannacotta og yuzukompott. Napoleonskaken kommer i to lag, og har rom fra Jamaica og ekte vanilje i kremen.

– Denne var virkelig god. Og litt annerledes enn den man ofte finner på andre konditorier, sier Long etter at et par biter.

– Fargerikt, friskt og digg, dette her, spiller Short inn om sin dessert.

To kaffe blir også servert i det samme, sjarmerende serviset.

GØY: Lunsjduoen lar seg sjarmere av både serviset og desserten. Foto: Iván Kverme

Pen sum

– Dette var et veldig solid måltid, til priser som nesten gir smaken av et kupp. En tradisjonell femmer med kudos fra meg, sier Short.

– Absolutt. Trivelig service, og enda bedre mat, letter Long til.

Historisk sus gjør at lunsjkameratene samstemmes om at Hotel Bristol er et godt lunsjsted. Selv etter 100 år på baken er ingen ting gått ut på dato.

Premium
Lunsjguiden