Hit kommer vi tilbake, men ikke på grunn av maten

Til tross for retningslinjene om hjemmekontor er det overraskende mange mennesker spankulerende langs Karenslyst Allé på Skøyen i Oslo. I den ene enden ligger kafeen og restauranten QUI - Taste of Italy, i samme kvartal som Sigdal med utsikt mot togstasjonen.

Det er seks grader i luften og samtlige bord på uteserveringen er tomme. Ikke rart. Pizzabakeren og steinovnen er ute, men innkapslet i glassvegger. På innsiden er derimot fire andre bord okkupert av diverse gjester. På et av bordene sitter en kvinne og jobber på pc-en sin. På motsatt side av lokalet sitter tre engelsktalende personer som ser ut til å være i et møte.

Skøyens italiener

Som navnet tilsier er Qui et spisested med fokus på Italia. Menyen består av italienske retter som bruschetta, capresesalat med tomat og mozzarella, et rikt utvalg av pizza med både rød og hvit saus, pasta og italienske desserter. Men bortsett fra menyen er det lite i lokalene som minner om søreuropeisk idyll. En julenisse i plast står i vinduet (det er november) og noen falske telys prøver å piffe opp stemningen.

– Jeg synes ikke det er spesielt sjarmerende med falske lys, påstår Long.

Servitøren, som lunsjduoen mistenker er den italienske kjøkkensjefen, gjør opp for interiøret med sin innbydende personlighet.

Han merker at de to diskuterer det italienske brusutvalget i kjøledisken rett ved bordet. Raskt svipper han innom og opplyser på norsk, med sterk italiensk uttale, om de ulike valgene. Deretter åpner han to forskjellige leskedrikker og skjenker i glassene.

Antipasti

Fra gatelangs Karenslyst Allé kommer flere gjester, som ser ut til å ha vært her før. De vinker inn til restauratøren mens lunsjduoen skal bestille. De starter med bruschetta classica og bruschetta parma. Grillet brød med diverse fyll på toppen. Blant annet mozzarella, løk og skinke. Og ikke minst tomater.

– Brødet er godt og lunt, og tomatene er friske, men det kunne gjerne smakt enda mer. Litt balsamico eller salt og pepper mangler, sier Long etter å ha tatt et par biter av sin forrett.

Short har samme opplevelse med sin antipasti.

– Jeg kunne gjerne sett at brødet gjorde litt mer ut av seg. Det kunne for eksempel hatt litt lenger tid i pannen.

Ekte steinovnspizza 

Pizzaene kommer flyvende fra steinovnen utenfor, ikke lenge etter at deres tomme fat er ryddet vekk fra bordet. Short har gått for en nokså klassisk, hvit pizza med skinke, ost og tomater. Long ville ha en såkalt Calabrese. En pizza med tomatsaus, mozzarella, rødløk, salami og oliven.

– Det ser hvertfall innmari bra ut. Ordentlig steinovnspizza, bryter Long ut med i det maten er på bordet.

Short hiver innpå.

– Ikke umiddelbart smak av hvit saus, sånn som for eksempel hos Lofthus Samvirkelag, for å gjøre en sammenligning. Men det gjør seg på sitt vis. Godt! Bunnen er passe tynn og krisp, uten hverken for mye eller for lite deig.

– Min pizza er absolutt veldig god. Deilig tomatsaus, nydelig smeltet mozzarella og spicy salami, men bunnen er dessverre blitt litt myk av alt fyllet. Et lite minus, men likevel veldig godt.

De to fortsetter å se seg rundt i lokalet. Interiøret kunne vært mer gjennomført.

– Akkurat nå fremstår det som litt upersonlig, melder en forundret Short.

– Hadde de fikset det, ville totalinntrykket vært kraftig hevet, fortsetter Long.

Ypperlig kaffe

– Vi reiser kanskje ikke hit igjen for lokalene, men dette er absolutt et kurant sted for en fin forretningslunsj. Og kanskje for å skravle litt mer med den svært trivelige italieneren. Det er deilig å kjenne litt god service i disse avstandstider, sier Long.

Lunsjkameratene overhører nabobordets begeistring for restaurantens italienske kaffe. De bestiller hver sin for å holde på stemningen.

– Jeg vil gjerne ha en espresso. Med bittelitt melk, sier Long.

– En macchiato, med andre ord? svarer restaurantøren og smiler bredt.

Long nikker. Et par minutter senere kan de nyte fersk kaffe.

– God restaurantkaffe, melder Short etter et par slurker av sin lille, hvite kopp.

Etter både forrett og pizza må duoen takke for seg. Til tross for både tiramisu og pannacotta på dessertmenyen, er de mette.

– Vi sees igjen, sier servitøren i det de to tar på seg munnbind og forsvinner ut døren, ut i vinterkulden.

Det kan det godt hende de gjør, men hvis Long og Short returnerer blir det aller mest for servicen.