Rimelig og morsom lunsj

– Dette høres jo ut som et merkelig konsept, men jeg tar det imot med åpne armer, sier Long i det de ankommer den amerikanskinspirerte restauranten.

– Jeg måtte google konseptet. Tydeligvis ble det oppfunnet på 1400-tallet. Og ble poppis igjen på restauranter i San Francisco på 80-tallet.

– Konseptet kan slå begge veier for min del. Føler det er litt som å drikke drink fra kokosnøtt uten at man er et sted hvor det gror slike, med fare for at det blir litt gimmick liksom, fortsetter lunsjduoen korteste.

Sprekt utvalg av mat

Det er like etter åpningstid, men ingen servitør å se. Long og Short viser seg selv til et av bordene på uteserveringen. Møblementet består av en kombinasjon av enkle hagemøbler i tre og noen sittegrupper i plastrotting. Og en haug med grønne, men falske planter.

– Det er ingen tydelig stil på interiøret, men en miks av forskjellige elementer som egentlig ikke passer så bra sammen, sier Long fra pinnestolen hun sitter på.

– Deilig å sitte ute i Frognerveien her, om en synes trikk er gøy, sier Short.

En hyggelig, men stille servitør kommer ut med to glass og en vannkaraffel. Bestillingen må gjøres digitalt.

Menyen består av seks varianter av bread bowls, med ulikt fyll. Et par varianter med inspirasjon fra varmere strøk, som Bombay med linser og Indonesian med kokos og kikerter. Og en rett med navnet Oslo som inneholder lapskaus. I tillegg til standardstørrelsen, finnes det også mindre porsjoner av rettene.

– Den eneste røde tråden her er jo at alt serveres i brød, men de prøver vel å ha noe for enhver smak, sier Long.

– Jeg synes ikke denne bestillingsløsningen var spesielt intuitiv. Og det er litt vanskelig å få inntrykk av hva alle tingene er uten spesielt mye beskrivelse.

De bestiller to varianter, med hver sin tilhørende Kombucha fra det norske merket og bryggeriet Empress.

Servert i en bolle av brød

Bordene på både ute- og inneserveringen fyller seg opp. Noen gjester er der åpenbart på forretningsmøter, og sitter med hendene fulle av ark med tall og ideer som diskuteres. Andre har tatt med barna sine på en lunsj i solen. Også noen vennegjenger er samlet denne torsdagen.

Relativt raskt kommer maten på bordet, igjen fra den hyggelige, men ikke spesielt pratsomme servitøren. Han smiler fort, og forsvinner like raskt som han kom.

Long gikk for Memphis Mac. En bolle fylt av den amerikanske klassikeren mac’n cheese, basert på fire oster og med trøffel.

– Surdeigsbrødet er mykt og deilig, og trøffelen gir det lille ekstra. Ostesausen er supergod, men det blir nesten for mye av det gode. For min del kunne det gjerne vært litt mer makaroni, og litt mindre ostesaus.

Short på sin side bestilte Baja Chili, hvis brød er fylt av av langtidsstekt, «pulled» kylling og tomat.

– Det er mye chili- og tomatsaus oppi denne her. Kyllingen er god, men jeg må lete litt etter bitene blant all tomaten. Rettene ser veldig kule ut da, og smaker skikkelig godt. Konseptet med brødbolle ser nesten litt ut som scenen fra Indiana Jones og de fordømtes tempel hvor de får servert apekatthjerne i Pankot Palace. Det er gøy.

– Personlig er jeg forresten litt lei å bli servert alle mulige retter på trefjøl, fortsetter Short og smiler.

Brødlokket med hvitløkssmør, som serveres på siden, er ferskt og velsmakende. Det er mer enn nok mat.

Rimelig og godt

Lunsjkameratene jobber seg nedover i de spiselige skålene. Når Short har kommet seg til bunnen prøver han seg på selve bollen, men gir opp.

– Suppen eller innholdet er enkel å spise med gaffel, men selve brødbollen synes jeg det er litt vanskelig å innta på en elegant måte, sier Short og tar til hendene for å bryte av deler av det nå marinerte surdeigsbrødet.

– Maten her er velsmakende og beliggenheten er super. Men lokalene i seg selv er ikke noe å skrive hjem om, sier Long.

– Pluss for at det er relativt rimelige retter, ingen over 200 kroner. Og jeg må poengtere at selv om jeg ikke har prøvd brødbolle før virker det ikke gimmicky, men heller passende og morsomt, sier Short.

– Å spise en hel rett kun med makaroni og ost, er i det mektigste laget. Og det blir litt småkjedelig, selv om smakene i seg selv er veldig gode. Neste gang går jeg nok for to små bread bowls, i stedet for én stor, fortsetter hun.