Maten på Munch står til toppscore

Og til glede for Oslos innbyggere har spisestedene åpnet før selve museet. Helt i starten av august åpnet Muma dørene til spisestedet som beskriver seg selv om et bakeri, en kafe og en deli.

Long og Short tar turen og går utover Edvard Munch plass, rundt det bølgete, gråfargede museet og finner restauranten med beliggenhet rett ut i Oslofjorden.

I sentrum, ved fjorden

To servitører tar Long raskt imot i det hun ankommer. Med et stort smil får hun et bord ytterst på uteserveringen. Short ankommer i lett trav et par minutter senere. 

– Dette må være med i kampen om Oslorestaurantenes fineste beliggenheter. Ikke helt Lille Herbern, men samtidig ikke så altfor langt unna. Det har sin egen sjarm å sitte midt i sentrum og samtidig rett ved vannet og denne utsikten, sier Long og ser utover fjorden. 

Fra uteserveringen sitter man rett ved vannet. Området er fylt av pastellfargede møbler i metall, og store glassvegger skjermer gjestene for vinden, men slipper gledelig inn både sjølukt og lyden av bølgeskvulp.

Menyene innhentes sedvanlig fra QR-koden og består av et stort utvalg retter, blant annet sandwicher, som gir assosiasjoner til deliene i New York, spekemat, oster, salater, østers, røkte reker og varmrøkt sik.

– Menyen er overraskende stor, ujålete og med skikkelig mye digg, sier Long i det hun scroller gjennom alternativene.

– Det beste fra deli og det beste fra cafe, mener Short etter å ha skummet over menyen, og peker på eksempelvis pastrami-sandwich og vannbakkels med crème brûlée-preg.

De to sultne lunsjkameratene går for hver sin hovedrett og østers.

God atmosfære

Servitørene trasker flittig rundt ikledd enkle, blå t-skjorter stemplet med den nye, mye omtalte og WordArt-aktige Munch-logoen. Til tross for at bordet får tre forskjellige servitører innom, går det ikke kluss i noe av kommunikasjonen. Lunsjduoens små vannglass får aldri stå tomme. De blåkledde er svært oppmerksomme.

– Jeg føler vanligvis at jeg mister mye av kontakten med servitørene når bestillingen går gjennom QR-kode, men her gjør det ingenting, sier Long. På siden har de allerede bestilt seg to leskedrikker, henholdsvis en digg rabarbrabrus og siciliansk sitronlimonade. 

Vinlisten er slank, både på glass og flaske.

– Sett i betraktning av konseptet som en deli eller kafé kan vi kanskje ikke forvente så mye mer. Godbiter som Thymiopoulos sin rosévin på Xinomavro-druen og Natte Valleijs leskende røde cinsault er gøy å se. Marc Herbarts crispe blanc de blanc er et meget godt og relativt rimelig valg som huset champagne på glass.

Relativt raskt kommer maten på bordet. To østers av den større størrelsen er dandert på en tallerken pyntet med mørkegrønn tang, og blir servert med sitron og vinagrette. Long skviser sitronen over skjellene. 

– Flotte greier. Nesten en skam å ikke bestille champagne til dette, sier Short og gulper ned delikatessen.

Long gikk for en sandwich med den italienske pølsen mortadella, kantareller og ost. Short på sin side valgte porchetta med sauerkraut og potetsalat.

– Sandwichen min er rågod. Knasende, med ferskt brød, en smaksrik pølse og en supergod blanding av ost og kantareller som gir den det lille ekstra, sier Long.

– Upåklagelig ribberull hos meg. Saftig svinekjøtt med krisp svor. Det er en super kombinasjon med tilsynelatende hjemmelaget sauerkraut og potetsalat, samt en sterkere dijonsennep.

Matroen senker seg mellom dem i det de hiver innpå de varme hovedrettene.

– Det eneste jeg hadde trengt var et hakket større fat, melder Short i det han sjonglerer kjøtt og tilbehør på det enkle, men elegante Figgjo-serviset.

En servitør med forkle svipper innom det pastellfargede bordet og tar tempen på lunsjduoens tilfredshet. Det smaker godt, enes de om.

Bordene rundt fylles opp av ulike grupper mennesker. En mann slår seg ned med en bok og en lunsjrett. To yngre fyrer tar seg en kaffe. Og en større familie okkuperer flere bord mens de popper cremanten. De to hippe karene tenner seg en sigarett. 

– Der toppet den europeiske storbyfølelsen seg, sier Short ironisk, og mimrer til et pre-pandemisk reiseliv.

Stor dessertmeny

Porsjonene er gode, men lunsjduoen – som har droppet frokosten – lar seg videre friste av den omfattende dessertmenyen som består av både klassiske varianter som gulrotkake, linser og kanelsnurr i tillegg til noen artige alternativer som bringebærskumbolle og babka.

Raskt får Long og Short servert hver sin kaffe, hjemmelaget sandwich-is og vannbakkels med crème brûlée.

– Denne iskremsandwichen er rågod. Fløyelsmyk vaniljeis med en brownielignende kake på hver side. Det er jo nesten verdt å ta turen hit kun for den, sier Long drømmende. 

Short sier seg enig og prøver seg på vannbakkelsen.

– Morsom vri på denne. Det brente sukkeret ligger på toppen av bakkelsen, og den deilige kremen mellom topp og bunn. Det ser enkelt ut, men smaker virkelig tipp topp. Og ikke minst nytt! Det gir meg bare enda mer lyst til å smake på resten av menyen, melder den korteste av de to.

– Dere er de som har spist desidert mest siden vi åpnet altså, sier en langhåret servitør med et smil om munnen og rydder bordet for tomme tallerkener.

– Det er ingen tvil om at rettene er velkomponerte og ordentlig gode. Fine priser, hyggelig service og digg mat gjør at jeg absolutt kommer tilbake, sier Long.

– Helmaks. Kult, hyggelig og sikkert en kommende klassiker om de greier å holde dette nivået oppe, sier Short.

– Det popper jo stadig opp nye og potensielt svært hippe steder rundt omkring Bjørvika, men det er vel ingen som har gått for akkurat denne typen mat og atmosfære.