Et svev innom pizzahimmelen

Tross over 1,4 milliarder treff på Google, har Long ved flere anledninger uttalt at hun synes pizza er kjedelig. Men hva hvis flere av pizzaene på Eataly-menyen kan skilte med gode plasseringer i NM, Europamesterskap og Verdensmesterskap?

Jo da. Long leste gjennom menyens vinner-pizzaer og ble litt fristet. Men det samme ble Short, som i utgangspunktet er glad i pizza. Og nettopp på grunn av dette, stakk hun av med det lengste strået:

– Da tester jeg pizzaen Carpaccio e tartufo. Det lokkes med shitakesaus, bøffelmozzarella og shitakesopp toppet med ruccola, carpaccio av indrefilet, pecorino og syltet trøffel.

Den aktuelle pizzaen er kåret til Norges beste pizza i 2014-2016, ble europamester i 2015 og kom på tredjeplass i Pizza-VM i 2015.

Litt Ingrid Espelid Hovig-juks

I de lune lokalene på Aker Brygge, side om side ved kanalen som skiller bryggen fra Tjuvholmen, har den kreolske restauranten Jimmy's i hine hårde dager holdt hus. Interiørarkitektene til Eataly har lagt vekt på hygge, varme, stillhet og intimitet. Dog ikke så intimt at det blir upassende med en forretningslunsj. De få bordene som er opptatt, er okkupert av menn i dress

Om det er nærheten til sjøen, eller om Long tenker på sin ikke-eksisterende katt, vites ikke, men hun bestiller bred båndpasta vendt med purreløk, cherrytomater, hvitløk, kapers og oliven som toppes med fersk tunfisk som er lunet i pastaen. Det hele avsluttet med et lite Ingrid Espelid Hovig-hyss; persille.

– Eataly minner på mange måter om Olivia, men uten kjedepreget. Og utvalget på menyen treffer gruppen som har vært ekstra i vinden siden midten av september, nemlig «folk flest». Det virker som om nordmenn ikke kan få nok av italiensk pizza og pasta, sier Short.

Idet hun sier det, dukker det opp flere lunsjgjester. To familier med barn i skolealder, en trio som muligens har barnebarn eller oldebarn i skolealder og noen franske turister. Likevel er støynivået behagelig lavt, og det er ingen høyttalere som lekker svisker fra Eros Ramazzotti, Laura Pausini eller Andrea Bocelli.

Raus topping

Så dukker en smørblid og helprofesjonell servitør opp med rettene. Pizzaen er på sedvanlig vis servert på en tallerken som er bittelitt mindre enn den store, løvtynne pizzaen med en skorpe som minner om knasende flatbrød.

– Jeg er nærmest i pizzahimmelen. Selv om både Lofthus Samvirkelag og Teatro er langt fremme i skoene når det gjelder kreativ pizzatopping, står ikke denne noe tilbake, sier Short og gleder seg over de rause mengdene med carpaccio og de deilige, små hintene av trøffel.

– 298 kroner for en enmannspizza er i den øvre delen av prisskalaen, men dette er verd hver krone. Hvis Savoy Grill i London hadde vurdert å ha pizza på barnemenyen, ville det ikke overrasket meg om de hadde landet på noe som dette, sier Short.

Etter å ha fått smake et stykke luksuspizza og nikket fornøyd, går Long løs på sin pent anrettede og fargerike pastarett. Den er ikke helt på pizzanivå, men bare et lite hakk bak:

– Dette er godt. De ferske mini-plommetomatene og purren gir god smak til retten. Og jeg elsker tunfisk. Her er den ferske tunfisken bare lunet i pastaen. Ummmm, utbryter Long tilfreds.

Tross et klassisk, italiensk dessertkart som kan friste folk flest, må både den lange og den enda lengre stå over. Mettheten har tatt overhånd, og de velger å avslutte et svært vellykket måltid med hver sin kaffe. At vinteren er like rundt hjørnet er uomtvistelig, men like uomtvistelig er Longs avslutning på besøket da de spaserer ut gjennom den november-tomme uteserveringen:

– Så utrolig lunt og hyggelig de har gjort det her. Hit skal jeg tilbake både for en lunsj og et glass vin utendørs neste sommer.