Varsellampene for næringslivet i Europa og USA blinker og signaliserer uro. Resesjon, oppsigelser, inflasjon, høyere rente, og økte råvarepriser tvinger mange ledere til å fryse innovasjonsprosjekter. Det er ikke lurt.
Pandemien lærte oss at de virksomhetene som kom best ut var de som fortsatte å innovere under krisen. Det krever mot å innovere når varsellampene blinker og når ryggmargsreaksjonen tilsier å kutte til beinet og utsette alt som ikke er kritisk for driften. Men det er når tidevannet går ut at man ser hvem som har svømt naken.
Harald Krogh. Foto: Bekk Management Consulting
Virksomheter som ikke fornyer seg, dør gradvis. Til å begynne med sakte, før dødskrampen setter inn. Det er bare et spørsmål om tid. Ingen høy kvalitet og kundetilfredshet kan alene motstå denne prosessen. Innovasjoner som oppleves som verdifulle for kundene, gir varige konkurransefortrinn og lønnsomhet for virksomhetene.
Vi fornekter ikke at ledere i krevende tider må være kritiske i sine valg av investeringsprosjekter. Men for å gjøre gode valg må ledere ha innsikt i effekter av ulike investeringer – kvalitet og innovasjoner – på sentrale kundevariabler.
Norsk innovasjonsindeks (NII) ved Norges Handelshøyskole har i flere år målt kundenes opplevde innovasjonsevne for selskaper som er viktige for husholdningene. Vi står igjen med to observasjoner. For det første oppleves virksomhetene som lite innovative og lite attraktive. For det andre ser vi at virksomheter som skårer høyt på opplevd innovasjonsevne, oppfattes som mer attraktive og har mer lojale kunder.
Innovasjonsprosjekter trenger ikke være store, dyre og usikre
Ifølge den amerikanske innovasjonsindeksen har innovative og attraktive virksomheter en vesentlig høyere aksjekursutvikling. Men dette gjelder bare når virksomhetene kan smykke seg med varer og tjenester av høy kvalitet og tilfredse kunder. Ingen innovasjon kan kompensere for dårlig kvalitet. Den gode nyheten er at norske bedrifter har fornøyde kunder, ifølge Norsk kundebarometer ved Handelshøyskolen BI.
