Norges nye AI-minister, Karianne Tung (Ap), kommer sent, men godt, siden kunstig intelligens (AI) vil kunne ha store implikasjoner for virksomheter og ansatte. Da er det på sin plass å ha en dedikert minister som har sin fulle oppmerksomhet rettet mot teknologien. Her skal jeg løfte frem et «catch 22» – «damned if you do and damned if you don’t», som ministeren vil måtte bryne seg på.
Det er de store etablerte selskapene som øker sin inntekt ved å bruke AI i sine forretningsmodeller og markedstilbud
Et av de mest omtalte eksemplene på AI er generative systemer, som for eksempel ChatGPT, som kan lage tekst eller annet innhold basert på brukerens innspill. Goldman Sachs anslår at slike systemer kan øke verdens brutto nasjonalprodukt med 7 prosent og produktiviteten med 1,5 prosentpoeng i året – gode nyheter for et land som Norge, som sliter med lav produktivitetsvekst.
Men ikke alle selskaper vil ha like stor nytte av AI. Dette er ikke fordi de ikke vil, men snarere fordi teknologien er rigget mot dem. McKinsey viser i en studie at det er de store etablerte selskapene som øker sin inntekt ved å bruke AI i sine forretningsmodeller og markedstilbud. De store synes å bli større. Dette gir dem en skala- og algoritmefordel i forhold til mindre selskaper, som ikke har tilgang til like mye data, mennesker, eller penger til å investere i avanserte AI-systemer.
Resultatet er at mindre og nyere virksomheter har driftskostnader som er høyere og algoritmer som er dårligere enn de store selskapenes. Det mange frykter er at dette kan lede til en maktkonsentrasjon rundt noen få selskaper, noe som hemmer konkurranse og innovasjon i markedet. Ikke bare det. Den verdiskapingen som blir skapt, blir forfordelt til noen få store selskaper og deres eiere. De rike blir rikere.
World Economic Forum advarer om at AI-forsterket ulikhet blir normen. For å unngå dette, må vi sikre at AI ikke bare gagner de største selskapene, men også kommer underskogen av små og mellomstore bedrifter (SMB) og oppstartsbedrifter til gode.
EU har tatt et viktig skritt i denne retningen ved å foreslå en AI-forordning som setter grenser for hvordan AI kan brukes, spesielt i høyrisikosektorer. Ved å kombinere regulering med incitamenter for innovasjon, kan denne typen tilnærming sikre at AI blir en kraft for det gode, snarere enn en kraft for markedskonsentrasjon.
Norge står ved et veiskille med eller uten AI-minister Karianne Tung. Valgene som blir tatt nå vil forme landets økonomiske fremtid i tiårene som kommer. Mens utfordringen er stor, gir den også Norge en unik mulighet til å bli et foregangsland i etisk og bærekraftig bruk av AI. Kanskje kan dette være Tungs visjon?
Tor W. Andreassen
Professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH)
