<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Norges AI-satsing er på feil spor

Norge må legge om satsingen fra AI-utvikling til AI-bruk, skriver professor Tor W. Andreassen.

Publisert 18. mars
Oppdatert 18. mars
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 607 ord
MÅ BLI BEST I BRUK, IKKE UTVIKLING: Norge og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) må reorientere seg, mener artikkelforfatteren. Foto: NTB

Debattinnlegg: Tor W. Andreassen, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) og gjesteprofessor ved University of Cambridge

Den harde realiteten er at den kommersielle tech-industrien i 2022 produserte 32 betydelige maskinlæringsmodeller, en markant økning sammenlignet med akademiske bidrag på bare tre. Tilbake i 2014 var universitetene ledende innenfor utvikling av kunstig intelligens (AI), ifølge en Stanford-rapport

.

Tor W. Andreassen. Foto: Gard Setsaas

En vesentlig årsak til dette skiftet er at teknologiselskaper som Google, Microsoft, Amazon og OpenAI tiltrekker seg de beste AI-talentene ved å tilby lønninger i millionklassen og ha tilnærmet ubegrenset tilgang på data. Tilgang på datakraft er grunnleggende for å drive AI-forskning.

Dette skiftet fører til minst tre viktige konsekvenser for Norge. For det første, med teknologigiganter som setter retningen for AI-utviklingen, vil norsk forskning sannsynligvis bli presset mot mer perifere områder innen AI-feltet. Dette innebærer at standard AI-løsninger som CoPilot, ChatGPT, Bing, Gemini og andre snart kan bli vanlig tilgjengelige, og reduserer dermed rommet for banebrytende forskning innenfor grunnleggende AI-teknologi i Norge.

Google, Microsoft, Amazon og OpenAI tiltrekker seg de beste AI-talentene ved å tilby lønninger i millionklassen og ha tilnærmet ubegrenset tilgang på data

For det andre understreker dette behovet for en strategisk reorientering for Norge og AI-minister Karianne Tung (Ap): Vi må flytte fokus fra å utvikle banebrytende AI-teknologi til å bli ledende i bruken av AI. Dette betyr å omfavne og innpasse eksisterende AI-teknologier i ulike sektorer for å skape økonomisk verdi. Det oppfordres til et sterkere forskningsfokus på AI i virksomheter, drevet av målet om raskere omstilling, økt verdiskapning, innovasjon, og kommersialisering. Ved å utnytte AI i næringslivet, helsevesenet, utdanning og andre områder, kan Norge ikke bare forbedre nasjonal produktivitet og velferd, men også oppnå en sterkere global posisjon.

For det tredje er trenden der AI-selskaper lokker talenter vekk fra akademia med lukrative lønninger, opsjoner, og tilgang til ubegrenset datakraft kommet for å bli. Talentene følger pengene og mulighetene. Det er bekymringsfullt fra et samfunnsperspektiv. Mens næringslivets investeringer er avgjørende for å drive AI fremover, reiser en dominans av forskning innenfor privat sektor noen viktige problemstillinger:

  • Smalere forskningsfokus: Næringslivets søken etter profitt kan begrense bred forskning, skape ubalanse og nedprioritere grunnleggende studier til fordel for kortsiktige prosjekter.
  • Mangel på offentlig tilsyn: Dominans av selskaper som Google og Microsoft i AI-forskning reduserer eksternt innsyn og begrenser offentlig kontroll, i motsetning til akademias åpenhet.
  • Etiske blindsoner: Profittjag kan overskygge etiske hensyn og sosial ansvarlighet i AI-utvikling, et område hvor akademia kan tilby mer objektiv undersøkelse.
  • Monopolisering av talent: En konsentrasjon av AI-talenter i store tech-selskaper begrenser tilgjengelighet og mangfold, og skaper et lukket økosystem.
  • Trussel mot allmennyttig forskning: Når universiteter mister AI-talenter, risikerer samfunnet å miste ikke-kommersielle innovasjoner og tverrfaglig kunnskapsdeling.

Av dette trekker jeg to lærdommer. For det første, må regjeringen satse mer seriøst på AI-forskning og gevinstrealisering. Vi må innse at «Norges AI-milliard» fordelt over fem år på flere sentre, er som en dyr lunsj å regne.

For det andre, mens en livskraftig privat AI-sektor er avgjørende, er det grunn til bekymring hvis vektskålen tipper for mye bort fra akademia. Så langt ser vi at kombinasjonen av lønninger, data- og utviklingskostnader gjør at akademia henger etter. En akademisk sektor som henger etter private aktører, må få næringsminister Vestre og AI-minister Tung til å tenke annerledes og redefinere sin AI-strategi.

Tor W. Andreassen

Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) og gjesteprofessor ved University of Cambridge