<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

AI forandrer alt

I det globale kappløpet knyttet til AI er alle de store teknologiselskapene med og pøser inn milliarder av dollar. Hva betyr dette for oss i Norge, spør Fredrik Syversen i IKT Norge.

Publisert 19. apr.
Oppdatert 25. apr.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 527 ord
Article lead
lead
AI på norsk: 1X Technologies er et av de norske selskapene som har klart å etablere seg innenfor kunstig intelligens.  Foto: 1X Technologies
AI på norsk: 1X Technologies er et av de norske selskapene som har klart å etablere seg innenfor kunstig intelligens.  Foto: 1X Technologies
Fredrik Syversen. Foto: Veslemøy Vråskar

Gjestekommentar: Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge

2023 var året da AI ble allemannseie fra studenter til investorer. Alle må ta stilling både til hvordan de skal bruke det, og ikke minst hva dette betyr for hva man skal investere i.

I 2023 hadde investeringene i kunstig intelligens en betydelig vekst. Hvis vi bare ser på oppstartsselskaper innenfor området, trakk disse selskapene til seg betydelige investeringer, ettersom investorer viste økende tillit til potensialet for AI. Bare i første kvartal i 2023 hentet generative AI-startups over 1,6 milliarder dollar. I tillegg så vi hvordan “Big Tech” investerte i mangemilliardærsklassen, med Microsofts rapporterte investering på 10 milliarder dollar i OpenAI som den mest kjente.

Mer enn 25 prosent av alle investeringer i amerikanske startups ble kanalisert til AI-relaterte selskaper i 2023, noe som understreker den enorme investorinteressen. Hva så med Europa? Dette er (kanskje) det mest skremmende. Ifølge McKinsey & Company ble det investert cirka 1,7 milliarder dollar i europeiske oppstartsselskaper i 2023, mot over 23 milliarder dollar i USA-baserte. Over 13 ganger så mye(!). 

Selv om Europa har en solid base av profesjonelle utviklere og en sterk tradisjon innen forskning og utdannelse, har vi ikke klart å omdanne disse fortrinnene til en ledende posisjon i AI-industrien. Mangel på omfattende investeringer og fragmenterte initiativer har gjort det vanskelig for Europa å holde tritt med USA og Kina i utviklingen og utbredelsen av AI-teknologi (McKinsey & Company). 

I Norge er investeringslandskapet for kunstig intelligens aktivt med flere oppstartsbedrifter som har skaffet seg betydelig finansiering. For eksempel hentet det norske robotikkfirmaet 1X, tidligere kjent som Halodi Robotics, inn 23,5 millioner dollar i en Serie A2-runde ledet av OpenAIs oppstartsfond. Flere andre norske AI-startups har sikret finansiering, noe som indikerer en voksende KI-sektor også i Norge.

Selskaper som Consigli, Findable, Iris.ai og Abelee har hentet beløp fra 400.000 til åtte millioner dollar for å utvikle diverse AI-drevne løsninger innen sektorer som foodtech, eiendom og fintech (Seedtable: European Startup Database).

I tillegg har etterspørselen etter AI og høytytende databehandling (HPC) ført til infrastrukturutvikling, som etablering av datasentre i Norge, en trend vi tror vil vedvare.

På politikk-siden er vi litt mer bekymret. Den nåværende regjeringens svar er at AI kanskje vil være en del av digitaliseringsstrategien som muligens kommer våren 2024, og en intern arbeidsgruppe skal vurdere implementering av EUs forordning om kunstig intelligens. Norges ambisjoner og målsettinger med AI bør være å utnytte teknologien for å oppnå felles nasjonale og regionale mål innen for eksempel økonomisk vekst, bærekraft, helse og næringsutvikling. 

Vi må spørre oss selv: Hvordan kan KI bidra til at Norge når disse målene? Og hvilke mål bør vi sette for oss selv når det gjelder utvikling og bruk av AI?

IKT-Norge har derfor utarbeidet et første utkast til hva vi mener et slikt veikart bør inneholde. Forslaget til veikart, sammen med tilsvarende forslag til prinsipper for regulering og konkrete forslag til politiske vedtak og bevilgninger i neste års statsbudsjett, vil etter vårt syn være et godt utgangspunkt for det som kan bli de viktigste politiske veivalgene vi gjør det kommende året.

Fredrik Syversen

Direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge