<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Tur retur Entur

Staten ødelegger for eksisterende selskaper og arbeidsplasser, mener Tore Frellumstad i Abelia.

Publisert 23. feb.
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 489 ord
ENTUR, RUTER OG OMS: Staten har altså etablert tre ulike aktører med overlappende oppgaver for å utkonkurrere privat næringsliv, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB

Debattinnlegg: Tore Frellumstad, advokat i Abelia

Entur svarer Abelias innlegg om statlige selskaper som konkurrerer med private. Vår kritikk dreier seg ikke om Enturs løsning, men derimot om at staten bruker fellesskapets midler på å utkonkurrere privat næringsliv.

Tore Frellumstad. Foto: Heidi Widerøe

Entur ble etablert i 2016 som en del av Solberg-regjeringens jernbanereform. Selskapet skulle drive konkurransenøytralt billettsalg og levere billetteringstjenester for togoperatørene. Senere er aktivitetene kraftig utvidet til også å omfatte salgskanaler for all kollektivtransport, digitale fellessystemer samt innsamling, forvaltning og deling av data.

I tillegg til Entur finnes det ytterligere to statlige aktører på dette feltet: Ruter og OMS (Offentlig mobilitetssamarbeid). Disse tre konkurrerer med private tjenesteleverandører som allerede har utviklet løsninger. Staten har altså etablert tre ulike aktører med overlappende oppgaver for å utkonkurrere privat næringsliv.

Entur har 260 ansatte, hvorav 150 er utviklere. Ruter skal opprette et eget IT-selskap med 70 ansatte og 160 konsulenter som skal utvikle digitale tjenester

Når staten velger å gå inn i et allerede velfungerende marked, skaper det flere problemer. For det første er det samfunnsøkonomisk uheldig. Manglende konkurranse gjør at fellesskapet ikke kan være sikre på å få mest for pengene, slik det ville vært ved bruk av offentlige anskaffelser. Statlige virksomheter fortrenger verdiskapning i privat sektor og dermed skatteinntekter til det offentlige. Dessuten vil slike statlige selskaper være til hinder for næringsutvikling og eksportinntekter.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for å skape flere grønne og lønnsomme arbeidsplasser og øke eksporten. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet skal fremme næringslivets evne og mulighet til å utvikle ny teknologi. På tross av dette velger altså staten i handling det motsatte. Den ødelegger for allerede eksisterende selskaper og arbeidsplasser. Innovasjonskraft i næringslivet forutsetter et fungerende marked.

I Norge er det stort behov for IT-kompetanse. Med dagens kapasitet i utdanningssystemet, vil det mangle rundt 40.000 med IT-relatert utdanning i 2030. Entur har 260 ansatte, hvorav 150 er utviklere. Ruter skal opprette et eget IT-selskap med 70 ansatte og 160 konsulenter som skal utvikle digitale tjenester. OMS består av noen, men ikke alle, fylkeskommunale kollektivselskaper. Hvor mye dette samarbeidet beslaglegger av IT-kompetanse og koster staten er uklart.

Når det offentlige selv skal utvikle tjenester, må man tiltrekke seg kompetanse i konkurranse med privat næringsliv. Entur har ifølge Riksrevisjonen identifisert konsulentbruken som en kostnadsdriver, og arbeider aktivt med å redusere den gjennom å erstatte konsulenter med fast ansatte. I et arbeidsmarked med knapphet på IT-kompetanse, bør man stille seg spørsmålet om ytterligere vekst i offentlig sektor skal prioriteres på bekostning av næringslivet.

Det behøver ikke å bli en offentlig bomtur. God tur!

Tore Frellumstad

Advokat i Abelia