For aksjer er totalavkastningen enhver kursendring pluss reinvestert utbytte. Hva er reinvestert utbytte? Noen selskaper gir kapital tilbake til aksjonærene sine i form av en kontantutbetaling av aksjene sine: et utbytte. Hvis aksjekursen til et hypotetisk selskap er 10 euro per aksje og selskapet utsteder et utbytte på 1 euro, reduserer selskapet aksjekursen til 9 euro per aksje. En aksjonær kan velge å ta ut utbyttet, men merk: Kursavkastningen den dagen utbyttet betales er -10 %, noe som kan være sjokkerende for enkelte. Helt til du vurderer utbyttet. Konseptet med reinvestert utbytte legger utbyttet tilbake til kursen, forutsatt at investoren velger å bruke inntektene fra utbyttet til å kjøpe flere aksjer i samme selskap.
Hele bildet
Derfor inkluderer en aksjes totalavkastning alle utbytteutdelingene som selskapet betaler og antar at de reinvesteres i selskapets aksjer – sammen med kursendringen over en gitt tidsperiode. Vi mener at totalavkastning gir en mer nøyaktig vurdering av alle måtene som en aksje kan være til fordel for aksjonærene. Hvis man bare ser på en aksjens prisavkastning – uten utbyttebetalinger – utelater man både kontantbetalingen og beløpet den stiger (eller synker) i verdi når den reinvesteres. Dette gjelder både for individuelle verdipapirer og aksjemarkedets utvikling som helhet, etter Fisher Investments Nordens syn.
Reinvestert utbytte bidrar sterkt
Ta for eksempel MSCI World-indeksen i figur 1. Fra begynnelsen av 2000 til slutten av 2023 er prisavkastningen 102,4 %, noe som kan høres ganske høyt ut.i Men sammenlign det med 213,1 % avkastning med reinvestert utbytte.ii MSCI World-indeksens totalavkastning er mer enn det dobbelte av prisavkastningen – et ganske stort sprik
Reinvestert utbytte bidro betydelig til langsiktige investorers totalavkastning. Basert på Fisher Investments Nordens gjennomgang av investorenes oppfatninger, kan dette utgjøre en stor forskjell dersom de ikke blir tatt høyde for. Derfor mener vi det er verdt den ekstra innsatsen å beregne totalavkastningen i stedet for å bare stole på kursavkastningen.
Obligasjoner beregnes annerledes
Hva med obligasjoner? Beregning av returkomponentene til obligasjoner er noe annerledes. En obligasjons totalavkastning er enhver endring i obligasjonskursen (opp eller ned) pluss mottatte renter. Det er vanligvis det sistnevnte som investorer har en tendens til å fokusere mest på, etter vår erfaring – den vanlige renten en obligasjon betaler – og det er grunnen til at når du kjøper en obligasjon, vil salgssteder som Fisher Investments Norden ofte gjennomgår, tydelig vise til gevinsten.
En obligasjons totalavkastning kan imidlertid avvike betydelig fra dens gevinst. Ikke bare kan en obligasjonsinvestor akkumulere gevinster fra periodiske kupongavkastninger, men verdien av obligasjonen når du selger den – eller når den forfaller (hvor utsteder betaler obligasjonens pålydende verdi, eller hovedstol, til innehaveren) – kan være høyere eller lavere enn kjøpesummen.
Tenk deg en hypotetisk obligasjon med en pålydende verdi på 1000 euro som forfaller om 5 år og betaler deg 2 % – eller 20 euro i kupongavkastning årlig. Hvis rentene steg til 3 %, ville obligasjonskursen i det åpne markedet falle fordi kupongavkastningen fortsatt ville være 20 euro, mens nye emisjoner ville betale ut 30 euro. Hvis eieren ønsket å selge, måtte de sette prisen ned helt til gevinsten var lik 3 %, og dermed senke totalavkastningen. Men hvis rentene falt, ville obligasjonskursen stige ettersom kupongavkastningen ble mer attraktiv, og dermed løftes totalavkastningen.
Kurs og gevinst ikke alt
Totalavkastning lar deg ikke bare måle hvor godt verdipapirer har gjort det innenfor en aktivaklasse, men mellom aktivaklasser. Selv om kurs og gevinst betyr noe, betyr de ikke alt, og å utelate avkastningskomponenter kan gi et feil bilde. I Fisher Investments Nordens gjennomgang er hensyn til aksjeutbytte og/eller rentesats samt kursbevegelser den eneste måten å gjøre reelle sammenlikninger på. Du må kanskje grave litt ekstra for å finne dem. Men vi tror det bidrar til å få en nøyaktig gjenspeiling av virkeligheten – og økonomien din.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
i Kilde: FactSet, per 15.10.2024. MSCI World-indeks, kursavkastning 31.12.1999-31.12.2023. Angitt i euro. Valutasvingninger mellom euroen og den norsk kronen kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
iiKilde: FactSet, per 15.10.2024. MSCI World-indeksen, avkastning med netto utbytte (totalavkastning), 31.12.1999-31.12.2023. Angitt i euro. Valutasvingninger mellom euro og den norske kronen kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
