Mange investorer mener, etter Fisher Investments Nordens erfaring, at visse områder av aksjemarkedet har iboende fordeler over andre. Noen ganger ser vi disse ideene rundt kategorier som gir bedre resultater på et gitt tidspunkt –markedsanalytikere som vi følger, har en tendens til å videreføre de siste forholdene fremover, og antyde at de ferskeste vinnerne kan fortsette å slå markedene.
Dette observerte vi blant annet i USA under IT-hysteriet på slutten av 1990-tallet, da teknologiaksjenes store popularitet førte til spådommer om en permanent tet for teknologi fra publikasjoner vi følger.i Vi leste da mange kommentatorer som spådde at en ny bølge av Internett-selskaper ville innlede et nytt økonomisk paradigme som høstet rask vekst og erstattet den tradisjonelle økonomiske syklusen med vekst og fall.ii
Likevel antyder noen publikasjoner som Fisher Investments Nordens leser, at visse kategorier har mer permanente fordeler fremfor andre. For eksempel hevder noen kommentatorer som vi følger, at verdiorienterte aksjer er overlegne de vekstorienterte på grunn av førstnevntes høyere historiske langsiktige avkastning.iii
Vi har sett andre kommentere at DKK-aksjer er iboende overlegne, med henvisning til landets økonomiske betydning, meravkastning i store deler av det siste tiåret og deres betydelige andel på globale markeder.iv
Fisher Investments Nordens gjennomgang av markedshistorikk viser imidlertid at ledelse ikke varer evig.
Ifølge vår analyse er dette fordi de økonomiske og stemningsbaserte faktorene som bidrar til meravkastning, kan endre seg i løpet av en markedssyklus og favorisere ulike stiler, sektorer eller regioner.
Vi mener derfor at investorer med fordel bør følge med på stemningen, ettersom analysen vår viser at
aksjekursene beveger seg mest i rommet mellom forventninger og virkelighet.
Hvis forventningene til en kategori er lav, kan veien til en positiv overraskelse være kortere og aksjene sendes oppover –og omvendt for høye forventninger.
Historien har mange eksempler på lederrotasjoner. Ta for eksempel energisektorens meravkastning
gjennom 2000-tallet.v
Fisher Investments Nordens gjennomganger av markedshistorikken viser at energiselskapenes overskudd er oljeprissensitive, så de tjente på generelt stigende oljepriser gjennom tiåret.vi
På slutten av 2000-tallet var energisektoren tiårets beste sektor med hensyn til avkastning.vii
Men etter hvert som energiselskapenes resultater steg –sammen med investorenes forventninger til sektoren, basert på vår analyse –søkte selskapene etter ting de kunne gjøre for å øke tilførselen og tjene på de høyere oljeprisene.viii
En stor forsyningskilde? Amerikanske produsenter, som iverksatte nyskapende boreteknologi og -teknikker, økte forsyningen til nye høyder i denne generasjonen.ix
Dette tynget resultatene til de globale energiselskapene , og sektoren ble mindre populær fra slutten av 2011 –til slutt lå den bak alle andre sektorer i perioden 2009–2019.x
Etter vårt syn bidrar dette bidrar til å forklare hvorfor ledelsen blant regioner og stiler også roterer.
Tenk på dette: Amerikanske aksjer førte an under det globale bullmarkedet fra 2009 til 2020.xi
Ifølge vår analyse er mye av denne ledelsen knyttet til USAs vekting mot vekstorienterte sektorer, som teknologi og teknologilignende selskaper i sektoren kommunikasjonstjenester.xii
Samtidig lå britiske aksjer –som heller mer mot verdiorienterte sektorer som finans, energi og materialer –etter de bredere markedene i denne perioden.xiii Med dette i bakhodet mener Fisher Investments Norden at investorer tjener på å kontinuerlig vurdere avstanden mellom forventninger og virkelighet –både for markedet som helhet og dets ulike kategorier. Dette kan bidra til å bedømme sannsynligheten for overraskelser på oppsiden (eller nedsiden) for en gitt sektor, stil eller region –en antydning om hvor aksjer kan være på vei.
Etter vårt syn understreker rotasjonen av hvilke som er de ledende aksjene også viktigheten av porteføljediversifisering.
Ledelsesrotasjoner melder ikke sin ankomst, ifølge vår analyse. Men selv om ledelse roterer uventet, tror vi at diversifiserte porteføljer fortsatt kan utnytte situasjonen. Ved å opprettholde en bred markedseksponering øker man sannsynligheten for ikke å gå glipp av den neste markedsledende kategorien –selv om investorene ikke så skiftet komme.
Dessuten kan investorer alltid ta feil –en viktig grunnsetning innen investering, ifølge Fisher Investments
Nordens analyse –og diversifisering kan hjelpe med dette. Ikke-diversifiserte investorer kan eie mye innen
én kategori, og forvente at den skal gi meravkastning i forhold til andre. Men dette utgjør en kjempestor
risiko: Et uventet lederskifte kan gjøre kategorien upopulær, og potensielt ødelegge porteføljeavkastningen. En diversifisert tilnærming, derimot, reduserer risikoen for at én kategori
avsporer porteføljens samlede avkastning.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg. Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
________________________________________
iKilde: FactSet, per 10.9.2024. Avkastningen med netto utbytte for MSCI World Information Technology Index, 30.12.1994–31.12.1999. Angitt i amerikanske dollar. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
ii «Brave ‘New Economy’», M. Corey Goldman, CNNMoney, 22.5.2000.
iii Kilde: FactSet, per 10.9.2024. Utsagnet bygger på avkastning med netto utbytte målt i USD for indeksene MSCI World Value og MSCI World Growth, 31.12.1974–31.12.2023. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning. Vekstorienterte selskaper er dem som reinvesterer fortjeneste inn i kjernevirksomheten og typisk omsettes til høyere kurser sammenlignet med bedriftsoverskudd og andre lignende målestokker. Verdiorienterte selskaper er dem som gir mer kontanter tilbake til aksjonærene og omsettes til relativt lave kurser sammenlignet med underliggende substansverdier, som omsetning eller resultater.
iv Ibid. Påstanden bygger på landsvekting i MSCI World-indeksen og avkastning på S&P 500-indeksen i USD, 31.12.2013–31.12.2023. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
v Ibid. Avkastning for MSCI World og MSCI World EnergyIndex med nettoutbytte i euro, 31.12.1999–31.12.2009. Valutasvingninger mellom euro og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
vi Ibid. Utsagnet bygger på prisen på Brent-råolje per fat i USD, 31.12.1999–31.12.2009.
vii Kilde: FactSet, per 10.9.2024. Utsagnet bygger på avkastningen for MSCI World Energy Index med nettoutbytte i euro, 31.12.1999–31.12.2009. Valutasvingninger mellom euro og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
viii Kilde: US Energy Information Administration, per 10.9.2024. Rapporten Financial News for Major Energy Companies, 1. kv. 1999 til 4. kv. 2011.
ix Ibid. Ukentlig produksjon av råolje fra amerikanske felt, 7.1.1983–31.12.2023.
x Kilde: FactSet, per 10.9.2024. Påstanden bygger på avkastningen for MSCI World Energy Index med nettoutbytte i euro, 31.12.2009–31.12.2019. Valutasvingninger mellom euro og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
xi Ibid. Påstanden bygger på avkastningen S&P 500 Index i USD, 31.12.2009–31.12.2020. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning. Et bullmarked er en lang periode med generelt stigende aksjekurser.
xii Ibid. Utsagnet bygger på vektingene i S&P 500 Index.
xiii Ibid. Utsagnet bygger på vektinger og avkastning for MSCI United Kingdom Index med netto utbytte i GBP, 31.12.2009–31.12.2020. Valutasvingninger mellom pund og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
