Vår analyse tyder på at stemningen har en tendens til å bevege seg syklisk i forhold til aksjer. I Fisher Investments Nordens gjennomgang har investorer nytte av å vite hva stemningen er og hvordan den utvikler seg, ettersom det kan bidra til å belyse hvor vi er i aksjemarkedssyklusen.
Den legendariske investoren Sir John Templeton observerte en gang at stemningen utvikler seg sammen med aksjemarkedssyklusene og at det er fire stadier. Hans berømte sitat er: «Bullmarkeder fødes av pessimisme, vokser av skepsis, modnes på optimisme og dør av eufori.»i Figur 1 viser dette.
Figur 1: Stemningens markedssyklus
Ansvarsfraskrivelse: Illustrasjonen ovenfor er ment å illustrere et teoretisk poeng, og gjengir ikke virkelige avkastningstall eller markedsadferd.
Et bullmarked er en lang periode med generelt stigende aksjekurser. Det motsatte er et bearmarked – en dyp og lang nedgang på -20 % eller verre, vanligvis med en identifiserbar grunnleggende årsak. Reisen fra bull til bear kalles markedssyklusen.
Bullmarkeder følger ikke bare bearmarkeder – de begynner vanligvis så snart bearmarkedet opphører. I henhold til Fisher Investments Nordens analyse av de økonomiske forholdene som har rådet rundt tidligere bearmarkedbunner, betyr dette at de starter etter dype markedsnedganger, ofte når det går dårlig med økonomien. Ved disse markedlavpunktene, som vanligvis kommer etter flere måneder (eller noen ganger år) med brede markedsnedganger, ser vi at investorer har en tendens til å føle seg slått ut og er overveldende negative ang[ende den nære fremtiden.
Men etter hvert som tiden går, ser vi at stemningen blir bedre når investorene observerer at aksjemarkedene stiger og de økonomiske forholdene blir bedre. Vi har observert at de blir stadig mer positive inntil stemningen til slutt når eufori – ikke en rasjonell optimistisk vurdering av positive forhold, men en merkelig entusiasme som gir forventninger som virkeligheten ikke er i nærheten av å kunne innfri. Fisher Investments Nordens gjennomganger av markedshistorien viser at aksjer beveger seg i området mellom forventninger og virkelighet, så euforisk stemning kan signalisere at et bullmarked nærmer seg slutten på grunn av den lave sannsynligheten for at virkeligheten skal toppe skyhøye prognoser.
Fisher Investments Nordens gjennomgang av markedshistorien tyder på at hvert trinn har unike, identifiserbare signaler og symptomer. Tenk først på hvordan pessimisme utvikler seg. Fisher Investments' analyse av historiske aksjemarkedsavkastninger (ved å bruke S&P 500 i USD for dens lange resultathistorikk) finner at bearmarkeder har en tendens til å starte sakte, med gradvise nedganger, før deres siste panikkstadier gir store fall – noe som genererer frykt og skaper en dyp pessimisme blant investorer som ikke kan se for seg en opphenting.ii
Vi kan se dette i praksis ved å gå tilbake til begynnelsen av 2009, da aksjemarkedet nærmet seg bunnen av den dype nedturen som fulgte med den globale finanskrisen. Mange av kommentatorer som vi følger, var da opptatt av utsiktene for en kollaps i finanssystemet. Noen overskrifter vi så, antydet at kaskaden av konkurser i finansforetak høsten 2008 bare var en forsmak. Andre profilerte individuelle investorer lurte ikke på om en bedring snart ville begynne, men om aksjemarkedet ville falle til null.iii Men disse elendige prognosene gikk ikke i oppfyllelse. I stedet nådde aksjemarkedene bunnen i mars 2009 og fødte et nytt bullmarked som steg 41,2 % bare i løpet av de første seks månedene.iv Fisher Investments Nordens analyser fant at disse store avkastningene ikke kom fordi forholdene plutselig var bedre, men fordi det med en så dyp pessimisme var lett å oppnå positiv overraskelse, selv om de økonomiske tallene og bedriftsresultatene ikke var gode.
Etter hvert finner vi at denne dype pessimismen forvandles til skepsis, der investorer stort sett ser oppgangen i aksjemarkedet, men setter spørsmålstegn ved dets utholdenhet. Her, basert på Fisher Investments Nordens observasjoner av finanskommentarer og generelle atferdstrender, mens mesteparten av frykten for katastrofe har avtatt, er det snakk om en svakere og langsommere L-formet oppgang eller frykt for at det beryktede neste problemet skal dukke opp og potensielt reversere noe av markedets fremgang. Et eksempel kan være amerikanske investorers interesse for gjelden til lokale myndigheter i 2010, da noen kommentatorer som vi fulgte, advarte om at det kunne gjenopplive noen av problemene som skadet aksjemarkedet i 2007–2009, og true den gryende oppgangen.
Et annet eksempel kan være den rådende stemningen angående eurosoneaksjer i 2013, over et år inn i det regionale bullmarkedet som fulgte aksjemarkedsnedgangen som oppstod sammen med statsgjeldskrisen.v På den tiden var resesjonen i flere eurosoneland i siste fase, og rentene på statsgjeld i hele Sør-Europa var betydelig lavere sammenlignet med toppnoteringene under krisen.vi Hellas' mislighold i 2012 hadde ikke ført til at euroen ble fliset opp, og snakket rundt pengeunionens kollaps stilnet blant kommentatorer vi følger. Men prognosene var ikke lyse. Flere analytikere vi følger, advarte om at uten strukturelle reformer for å møte etterdønningene etter gjeldskrisen, ville den økonomiske veksten bli dempet. Da Kypros trengte en redningsaksjon tidlig samme år, så vi mange overskrifter som advarte om at krisen var langt fra over. Økonomien i eurosonen vendte imidlertid tilbake til vekst i 2. kvartal 2013, og aksjene i blokken steg med 24,4 % i 2013.vii
Ettersom markedene fortsetter å stige, ser vi at stemningen endres til optimisme ettersom prognosene blir mer positive og gode nyheter blir mer utbredt. Mens dette skjer, ser Fisher Investments Norden at undersøkelser av investorstemningen og finanskommentarer indikerer at flere individuelle investorer ser oppgangen og ønsker å delta. I dette miljøet ser vi at folk er mer ivrige etter å by opp aksjekursene, noe som bidrar til at markedene stiger, selv når avstanden mellom forventninger og virkelighet blir mindre – et konsept som 1900-tallsøkonomen John Maynard Keynes kalte dyrisk drivkraft.viii
Vi mener at i perioden fra midten til slutten av 1990-tallet bar preg av optimisme – i en tid med solid økonomisk vekst over hele verden og positivitet rundt Internett og teknologi, satset investorer stort på aksjer.ix En undersøkelse fra Investment Company Institute viste at andelen amerikanske husholdninger som eide aksjer, steg fra 19 % i 1983 til 48 % i 1999.x Andre målinger satte deltakelsen så høyt som 53 % av amerikanske voksne ved utgangen av 1999.xi Samtidig steg selskapenes verdivurderinger da investorene ble stadig mer trygge på fremtidig vekst og villige til å betale en høyere premie for fremtidige resultater.xii I Fisher Investments Nordens gjennomgang viste disse stigende verdivurderingene at markedene ble mindre avhengige av positive overraskelser for å generere avkastning da positivitet og bedre stemning ga mer medvind.
Til slutt finner vi at stemningen når eufori, hvor det er lite frykt og investorer i hopetall forventer gode tider i all evighet. På samme måte som pessimistiske investorer ikke kan se for seg en oppgang ved bunnpunktet i et bearmarked, kan euforiske investorer typisk ikke se for seg utsiktene for en nedgang ved toppen av et bullmarked. Det er viktig å merke seg at vi ikke mener at eufori i seg selv er markedsnegativt – Fisher Investments Nordens vurderinger av markedshistorien antyder at den i første omgang kan bringe sterk avkastning, slik vi mener skjedde i slutten av 1999 og i begynnelsen av 2000. Etter vårt syn legger det imidlertid til rette for det neste bearmarkedet ved å skjule at grunnleggende drivkrefter er i ferd med å svekkes. Basert på vårt siste eksempel, mener vi at investorstemningen vippet over i eufori like før 2000.
Vendepunktet kom, etter vårt syn, i 1999 da avkastningen på børsintroduksjoner (IPO) toppet seg sammen med nynoteringer ettersom investorer var på utkikk etter raske penger i dot-com-høykonjunkturen. Avkastningen for børsintroduksjonen på første dag var i gjennomsnitt 71,2 % i 1999 og 56,3 % i 2000, godt over deres langsiktige årlige gjennomsnitt på 18,9 %.xiii Hundrevis av virksomheter – mange av dem av lav kvalitet – ble børsnotert og utnyttet (og dermed eksponerte) grådighetsdrevet etterspørsel ettersom investorer avfeide dårlige fundamentale forhold, som for eksempel at bedrifter brukte opp kontantbeholdningen og samtidig gikk på store tap. Det er ikke det at man ignorerte disse problemene, men mange kommentatorer som vi fulgte, hevdet at dette ikke betydde noe i en angivelig ny æraen hvor besøk på nettstedet (i daglig tale kalt klikk) var viktigere enn inntekter og fortjeneste. Markedene hadde imidlertid ikke endret seg, og tap hadde betydning: Teknologiaksjer begynte å falle i USD i mars 2000, og innen september 2000 var et globalt bearmarked på gang.xiv
Det er Fisher Investments Nordens erfaring at investorer har nytte av å vurdere stemningen og hvor den faller i markedssyklusen, ettersom det gir perspektiv under forhold med mye ekstern støy. Tenk deg for eksempel at en investor – som vet at skeptiske følelser florerer – leser en artikkel som hevder at markedene befinner seg i en sent stadium-boble. I stedet for å få panikk, fungerer det nåværende stemningsstadiet som et kontrapunkt – og artikkelen kan være et bevis på skepsis. Dermed kan en skeptisk stemning bidra til å avsløre en falsk frykt. Alternativt kan rop om mer smerte i vente under utbredt pessimisme bety at forventningene har nådd bunnen, mens snakk om gode tider i all fremtid og at det er slutt på opp- og nedgangskonjunkturer kan indikere at stemningen er i ferd med å overopphetes. Etter vårt syn kan kunnskap om stemningens nåværende stadium hjelpe investorer til å holde seg rolige og unngå følelsesbaserte beslutninger, uansett om det dreier seg om frykt eller grådighet.
Følg de siste markedsnyhetene og oppdateringene fra Fisher Investments Norden i Norge:
Fisher Investments Norden er handelsnavnet som brukes av Fisher Investments Luxembourg, Sàrl i Norge («Fisher Investments Norden»). Fisher Investments Luxembourg, Sàrl, et privat aksjeselskap som er stiftet i Luxembourg, er registrert, sammen med dets varemerke Fisher Investments Europe, i Registre de Commerce et des Sociétés («RCS») med nummer B228486. Fisher Investments Europe reguleres av Commission de Surveillance du Secteur Financier («CSSF») med forretningsadresse: K2 Building, Forte 1, 2a rue Albert Borschette, Third Floor L-1246 Luxembourg.
Fisher Investments Europe utkontrakterer deler av daglige investeringsråd, porteføljeforvaltning og handelsfunksjoner til sine tilknyttede selskaper.
Dette dokumentet uttrykker de generelle oppfatningene til Fisher Investments Europe, og bør ikke anses som personlig investerings- eller skatterådgivning, eller som en avspeiling av kundenes resultater. Det kan ikke garanteres at Fisher Investments Europe vil ha de samme vurderingene i fremtiden. De vil når som helst kunne endres på basis av ny informasjon, analyser eller en revurdering. Ingenting i dette materialet er ment som en anbefaling eller en prognose for markedsforholdene. Formålet er heller å illustrere et poeng. Både dagens og fremtidens markeder kan avvike vesentlig fra det som illustreres her. Det garanteres heller ikke at forutsetningene for illustrasjonene i dette materialet er korrekte.
i «Bull Markets Are Born on Pessimism, Grow on Skepticism, Mature on Optimism, and Die on Euphoria», Barry Popik, The Big Apple, 15.12.2010. Et bullmarked er en lang periode med generelt stigende aksjekurser.
ii Kilde: FactSet, per 15.4.2024. Utsagnet er basert på S&P 500-kursavkastning i USD. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
iii «How Low Can the Stock Market Fall?» John W. Schoen, NBC News, 26.10.2008.
iv Se note ii.
v Kilde: FactSet, per 9.4.2024. Utsagnet er basert på MSCI EMU-indeksens avkastning med nettoutbytte i euro, 31.12.2010–31.12.2014. Valutasvingninger mellom euro og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
vi Ibid. Utsagnet er basert på statsgjeldsrenter i Hellas, Spania, Italia og Frankrike, 31.12.2010–31.12.2013. Resesjonsdatering basert på kriterier fra Euro Area Business Cycle Network (EABCN). En resesjon er en langvarig nedgang i økonomisk produksjon.
vii Ibid. Eurosonens kvartalsvise BNP-vekst og MSCI EMU-indeksens avkastning med nettoutbytte i euro, 31.12.2012–31.12.2013. Valutasvingninger mellom euro og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
viii The General Theory of Employment, Interest, and Money, John Maynard Keynes, Palgrave Macmillan, 1936.
ix Kilde: FactSet, per 9.4.2024. Utsagnet er basert på kvartalsvis BNP-vekst i USA, Storbritannia og andre store utviklede økonomier, 1. kv. 1994–4. kv. 1999.
x «Capitalism for the Multitude», Robert J. Samuelson, Newsweek, 14.11.1999.
xi «Capital and Community: Findings From the American Investment Craze of the 1990s», Brooke Harrington, Economic Sociology, Vol. 8, Iss. 3, pp 19–25. 2007. Hentet fra EconStor.
xii Ibid. Utsagnet er basert på S&P 500-indeksens P/E-verdi, 31.12.1994–31.12.1999.
xiii «Initial Public Offerings: Updated Statistics», Jay R. Ritter, Warrington College of Business, University of Florida, 20.6.2022. Langsiktig gjennomsnitt gjenspeiler avkastning i perioden 1980–2021. Avkastning i USD. Valutasvingninger mellom dollar og kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
xiv Kilde: FactSet, per 9.4.2024. Utsagnet er basert på MSCI World-indeksens avkastning med nettoutbytte i euro, 31.12.1998–31.12.2001. Valutasvingninger mellom euro og norske kroner kan gi høyere eller lavere investeringsavkastning.
