– Alderen på passasjerene er på vei nedover mot 40 år, sier ekspedisjonsleder Karin Strand på Hurtigruten.
Hun har vært rundt 140 ganger til Antarktis, og var også med da NRK laget «Svalbard minutt for minutt» som nylig ble sendt på tv. Tallene viser at stadig flere drar på ekspedisjoner med cruiseskip:
– Kineserne begynner å komme i hopetall, sier Strand.
Strøm av reisende
Hurtigruten er et av selskapene som går tyngre inn i markedet der turistene vil teste grenser i isødet. Noen av de største konkurrentene er selskaper som Ponant, Lindblad, Quark og Poseidon. Men også mindre selskaper.
– Det er ikke bare nordmenn som vil reise, men også tyskere, engelskmenn, amerikanere og nå kinesere, sier Strand.
Ifølge tall fra bransjeorganisasjonen AECO var det rundt 33.000 passasjerer som reiste mot nord i 2019 (Arktis).
Det er en økning på cirka 7.000 fra året før, og et løft på nærmere 30 prosent.
– Det er nytt og unikt at man kommer så tett på naturen, og det er et stort skille fra cruise med vannsklie og kasino, sier Edda Falk i AECO.
Tallene for sør, Antarktis, viser en økning i antallet passasjerer på nærmere 50 prosent på ti år: Fra 37.600 til 55.500 passasjerer.
Det viser statistikk fra bransjeorganisasjonen IAATO.
Mest på havet
Vi møter Strand som er fløyet inn fra Bergen. Det meste av tiden er hun på havet.
– Roald Amundsen var kanskje en ubehagelig person, men han hadde et av de beste hodene for organisering og logistikk. Det er noe av det jeg beundrer mest med ham. Han var klok og brukte de rette teknikkene, sier Strand.
Ikke alle er like godt forberedt på ekspedisjoner: Investor Endre Røsjø ville klatre opp på Mont Blanc, men hadde ikke rukket å ta av seg lakkskoene. På vei opp gled han, og måtte holde seg fast i et kors, der det stod skrevet: «Her døde Giovanni».
Da innså jeg min begrensning og snuddeInvestor Endre Røsjø
«Da innså jeg min begrensning og snudde», sa Røsjø til Finansavisen.
– Det er færre med lakksko på ekspedisjoner nå enn det var før. Det var mer bare for 15 år siden. Veldig mye mer. De er bedre forberedt i dag, sier Strand.
– Hvem reiser på ekspedisjoner nå?
– Det er gjerne menn i alderen 55 pluss, før var de eldre. Men alderen er på vei videre nedover, mot 40 år, sier Strand.
Hun forklarer det slik:
– Ekspedisjonsreiser er noe man vil gjøre når det meste annet er prøvd, og nå har 40-åringene allerede reist veldig mye. Samtidig er 50–70-åringene sprekere enn før. De typisk reisende er velutdannet, har drømt om det lenge og noe av det mest dyrebare de har er tiden.
De dyreste cruisene i de største suitene gjennom Nordvestpassasjen har en prislapp på 450.000 kroner for en måned på tur med Hurtigruten.
Prisene for et ekspedisjonscruise starter på rundt 28.000 kroner for åtte netter.
Flere vil på ekspedisjoner
Økt risiko
En ting er nordområdene. Hurtigruten seiler også sørover mot Antarktis. Begge steder er det en risiko for at noe kan gå galt.
– Man kan ikke gardere seg mot alle farer på cruise, og man kan ikke forvente samme sikkerheten og hjelp i polare strøk som hjemme i Norge. Man tar en høyere risiko der, sier Strand.
Hun minner om da cruiseskipet MS Explorer kolliderte med et isfjell i 2007. Det var i Antarktis, men alle ble reddet.
Strand er den første kvinnen med over hundre turer til Antarktis.
– Jeg tror det er rundt 140 nå, sier hun.
Etter jusstudier i Bergen, begynte hun som ekspedisjonsleder i Hurtigruten.
I mer enn 20 år har hun – både på jobb og fritiden – reist fra pol til pol.
Hurtigruten har et ekspedisjonsteam og vitenskapssenter. De har polareksperter, ekspedisjonsfarere og vitenskapsfolk fra over tyve land.
En av ekspertene, Tomasz Zadrozny, bodde på en forskningsstasjon i Antarktis et helt år. I 365 dager. Helt alene.
– Noe av det deiligste med ekspedisjonene er å slippe alle mobiltelefonene. Alle forstyrrelsene. Å få være den syv-åringen ute i skogen som er oppslukt av akkurat det: Ikke tenke på noe annet, sier Strand.
Frykten
Noen av passasjerene vil til Svalbard. Andre ønsker seg til Nordvestpassasjen, Nordøstpassasjen eller Antarktis og Sydishavet.
Av og til kan det blåse opp:
– Jeg forstår at folk ikke liker åtte meter høye bølger, og at de kan synes at det er grusomt. Det hadde jeg også gjort. Men jeg behersker havet, derfor er jeg ikke redd. Det dreier seg om kunnskaper. Jeg vet hva båtene er kapable til: At man skjærer gjennom bølgene og ikke blir liggende på toppen av dem og faller ned.
– Hva er du redd for?
– På sjøen er det lite som skremmer meg. Men å hive meg utfor Trollveggen i en wingsuit hadde jeg ikke gjort. Det å hoppe i fallskjerm fra fly er greit, sier hun.
Men ikke alle eventyrere oppfyller drømmene sine ombord i cruiseskip, selv om de også kan få prøvd seg i kajakker og små hurtigbåter:
Noen vil heller seile jorden rundt alene, i en liten seilbåt med satellittradioen forseglet. Den skal kun brukes i absolutt nød.
Når hele nettverket er skrellet ned til et minimum, da får du se hva du er laget av. Om du klarer å fokusereKarin Strand. ekspedisjonsleder
– Jeg kunne gjort noe sånt privat, men jeg har ikke noe dødsønske. Vi vil hjem. Vi vil alltid hjem, og vi har alltid en plan B.
– Og kanskje en C?
– Ja, en C også, som gjerne er en variasjon av B.
Hun har padlet i Antarktis i tre uker, uten kontakt med noen utenfra. Det var med telt og fire venner.
Strand mener det er bra for jobben å teste seg psykisk, og at det er nesten viktigere enn det fysiske.
– Når hele nettverket er skrellet ned til et minimum, da får du se hva du er laget av. Om du klarer å fokusere.
– Vakreste sted på jord
– Hvor drømmer du om å reise nå?
– Det er flere steder: Nordøstpassasjen. Mer i Russland: Både Kamchatka og Frans Josefs land. Mer russisk Arktis. Galapagos. Men min størst favoritt er Syd-Georgia i Sørishavet. Her er det strender tettpakket med dyr hele år. Det er 2.000 meter høye fjellformasjoner der breene velter nedover dalførene. Det er millioner av sel, det er fugler – som albatrosser – og kongepingviner.
Hun mener at det er et av de vakreste stedene på jorden.
– Det er dette stedet som dannet utgangspunkt for den norske hvalfangsten, og selv i dag lever det folk i Sandefjord som var med på det, sier Strand.
Strand og en venninne skal seile til Syd-Georgia på ferie og være der i en måned.
– Syd-Georgia er en suveren stat, og det er strenge regler der. Det er ikke spor igjen etter oss når vi drar. Vi vasker alt og desinfisere støvlene.
Hun skisserer:
– De som ønsker å dra dit, kan reise dette triangelet: Fra spissen av Sør-Amerika, over til Falklandsøyene, til Syd-Georgia og videre til Antarktis - og opp igjen til Sør-Amerika.
20 milliarder
Hurtigruten har seilt mot en børsnotering på 20 milliarder kroner. Men nyansettelser i flere land, problemer på verftene og forsinket levering av skipene har skapt problemer underveis, ifølge DN.
I tillegg ble bagasjen til mange av de reisende stålet i Sør-Amerika.
Men hva med forurensning og dyreliv, når cruiseturistene velter inn over arktiske strøk?
I dag har Hurtigruten to rene ekspedisjonsskip. Snart skal de øke med flere skip til ekspedisjonscruise langs norskekysten og over resten av verden.
Fra 231.000 netter skal de nå over én million netter i 2021, ifølge DN, og da er ekspedisjonene en viktig brikke.
MS Roald Amundsen omtales som verdens første hybride cruiseskip, men noen avfeier det som tull.
De hevder at hybridskip bare seiler noen timer av gangen med strøm.
Fordelen er at de kan seile gjennom områdene uten å bråke så mye, eller forurense så mye som før. Skipene skal kunne veksle mellom el- og brenseldrift når de er i sårbare områder.
Bellona har vært sentrale i prosjektutviklingen, og hevder at dette bare er begynnelsen: «Grønn skipsfart og grønn turisme henger sammen», har Sigurd Enge i Bellona sagt.
Brannfakkel
Milliardær og eneeier Torstein Hagen i Viking Cruises kastet seg inn i debatten i fjor. Han er kåret til Norges nest rikeste av Kapital.
«Cruise bidrar til global nedkjøling», hevdet han, og det vakte oppsikt.
Da snakket han om cruise, og ikke ekspedisjoner spesielt. Han mener at svovelutslipp har en nedkjølende effekt, og støtter seg på forskere.
Ikke bare det: «Cruise står kun for 0,13 prosent av verdens CO2-utslipp og shipping for 2,5 prosent», hevder han.
Hagen synes ikke strøm er svaret på alt. Han viser til at skipene vil bli svært mye tyngre med batterier ombord: Det vil i sin tur føre til at de bruker mye mer drivstoff når de ikke går på strøm. Naturgass (LNG) er angivelig heller ikke løsningen, fordi en del av metangassen ikke blir brent.
Sårbare områder
Uansett hva Hagen eller andre mener, har cruisetrafikken i arktiske strøk fått kritikk for fotavtrykk i svært sårbar natur.
Ekspedisjonscruise er flytende luksus som ikke naturlig hører inn.
– Hva med belastningen på naturen?
– Det er et veldig hett tema nå, men jeg er ikke så bekymret for det. Jeg tror det kommer til å gå bra. Det er såpass mye selvregulering i bransjen som er strengere enn nasjonale krav, sier Strand.
Hun nevner året 1991 da protokollen for miljøvern i Antarktis ble tatt inn i cruisebransjen.
– Men nå kommer mange kinesere også?
– Ja, men jeg er ikke så redd for kineserne. De må støtte seg på oss med erfaring. Dessuten har vi et sikkerhetsnett i AECO og IAATO. De har blant annet et system for tidsstyring, der man må booke plasser for skipene.
Hun mener at kineserne har mye å vinne på å følge reglene.
– Krangel vil blant annet gå ut over gjestene, og det er det ingen som ønsker. Dessuten har vi også Antarktistraktaten som regulerer all virksomhet i Antarktis. På møtene går stadig mer av tiden med til å snakke om turisme, blant annet bruken av helikopter og ubåter. Denne traktaten må kineserne også forholde seg til, for de har ratifisert den.
(Finansavisens eier, Trygve Hegnar, eier 4,91 prosent av Silk Topco, som på sin side eier Hurtigruten. Han er også styreleder i Hurtigruten.)
