Innovasjon er et misbrukt og misforstått begrep

Her om dagen kom jeg tilfeldigvis over debattinnlegget til Håvard Wiik og Ram Yoga i Computas, som mener «vi» må få en slutt på det de kaller et innovasjonsteater.

Simen Wølneberg. Foto: Privat

Problemet er visstnok at såkalte innovasjonsprosjekter ikke fører til noe konkret: Det virker viktigere å bli oppfattet som innovative enn å levere innovasjon til samfunnet, og virksomheter gjennomfører idémyldringer over en lav sko for deretter å klappe seg selv på skulderen.

Imidlertid evner ikke Wiik og Yoga å forklare hvorfor dette er et problem. Er dette i det hele tatt et problem for andre enn kommersielle aktører som Computas som forsøker å sko seg på det at innovasjon er et moteord som få forstår hva egentlig betyr?

Det åpenbare svaret er nei. Computas opplever tydeligvis dette som et problem fordi de bistår bedrifter i kreative prosesser, uten at kreativiteten fører til noe mer som Computas kan bistå med og tjene penger på. Det forstår jeg er frustrerende, men problemet er på ingen måte knyttet til innovasjon.

I verste fall fører det ikke til noe konkret, slik Computas opplever, men bidrar til kreativ tenking – som sjelden er negativt

Når det er sagt, er jeg helt enig i at innovasjon er blitt et moteord som få forstår hva egentlig betyr. Jeg har ikke nok plass her til å begi meg ut på beskrivelser og eksemplifisering av innovasjon, men noe oppklaring er på sin plass:

• Innovasjon krever innovasjonskultur som må bygges over lang tid. De færreste norske selskaper har en innovasjonskultur. Kreative samlinger med deltagere under tids- og resultatpress, fasilitert av eksterne selskaper som Computas, vil aldri resultere i innovasjon. Selv om ideene blir realisert.
• Innovasjon må ikke forveksles med kreativitet, slik Wiik og Yoga gjør. Kreativitet er grunnleggende for å innovere, men kreative og gode ideer har i seg selv sjelden noe med innovasjon å gjøre. Som oftest handler kreativiteten om forbedringer av produkter, tjenester eller prosesser – ikke om innovasjon.
• Av større norske bedrifter som for meg fremstår som fremoverlente i innovasjon, vil jeg trekke frem Posten, Ruter, Vipps og Bertel O. Steen. Disse har innsett at det kreves mer for å være konkurransedyktige også i morgen, og jobber aktivt med å finne ut av hva dette «mer» er. Investeringene står i stil med satsingen.
• I tillegg er en rekke mindre selskaper langt fremme når det gjelder innovasjon. De har gjerne til felles at hele selskapet er grunnlagt basert på en innovativ idé og at innovasjon ligger i deres DNA.

Les også

Uten konsulentene stopper Norge

Tilbake til spørsmålet om det gjør noe at innovasjon både misbrukes og misforstås. Jeg mener at svaret er nei. Jeg har vanskelig for å se at det er problematisk at norske selskaper liker å kalle seg innovative og si at de har fokus på innovasjon. I verste fall fører det ikke til noe konkret, slik Computas opplever, men bidrar til kreativ tenking – som sjelden er negativt.

Dersom dette såkalte innovasjonsteatret kan sies å være et problem, så er problemet konsulentselskaper med tvilsom innovasjonskompetanse som utnytter og tjener penger på norske selskapers manglende forståelse av innovasjon.

Simen Wølneberg

Digital forretningsutvikler