Finansavisens veteranbilekspert om denne unike Mercedesen: – Det føles nesten som en forbrytelse
Eikefjord: Det finnes klassiske biler med patina, men denne originale Mercedes-Benz 190 SL med kun 15.300 kilometers erfaring slår det meste.
Oktobersolen faller lavt inn gjennom verkstedvinduene og bader den grafittgrå Mercedes-Benz 190 SL vakkert. På innsiden av bakruten lyser et KNA-klistremerke som nok ble satt på den gang bilen var ny våren 1958. Litt skjevt, med noen bobler, men helt nydelig. Akkurat som den nærmest perfekte lakken. Original. Noen små sprekker i de 63 år gamle gummilistene rundt vinduene er der bare som en vakker bekreftelse på at de nok har vært der hele tiden, som alt annet på denne bilen.
Solen står så lavt at strålene fanger både det røde skinninteriøret og dashbordet med speedometeret og kilometertelleren. 15284 viser den. 15284 kilometer. Smak litt på det tallet. Det er alt denne tidskapselen av en bil har gått siden den forlot samlebåndet i Sindelfingen tidlig i 1958 med kurs for Norge. I snitt blir det under 250 kilometer per år i hvert av de 63 årene den har vært registrert her til lands. Det tilsvarer én tur fra Oslo til Sandefjord og tilbake. I året.
Nesten halvparten av denne tiden har den vært hos den nåværende eieren, Alex Vassbotten i Eikefjord.
Den parallelle introduksjonen av 300 SL og 190 SL var en markedsføringsmessig genistrek
– Jeg kjøpte den i 1991. Egentlig skulle jeg til Oslo for å kjøpe stasjonsvogn til familien, siden vi hadde fått et barn og trengte en større bil. Men da jeg kom over denne, så falt jeg fullstendig for den, så stasjonsvogna måtte vente litt, forteller Vassbotten smilende mens vi tar det utrolig velholdte eksemplaret i nærmere øyesyn.
Unik mulighet
– Jo, du må kjøre den, sier Vassbotten til vårt forslag om at det fint lar seg gjøre å lage en artikkel uten egen tid bak rattet i et slikt klenodium.
Det føles nesten som en liten forbrytelse å skulle kjøre på denne unike lavmileren noen flere kilometer, men samtidig er det ikke tvil om at eieren mener det han sier, ikke bare for å være høflig.
Og selvsagt er lysten der, i fint selskap med respekten for hva dette er: En 190 SL Coupé som er blant de minst kjørte, og minst rørte, i hele verden. En slik tidskapsel de fremste samlerne i verden egentlig er ute etter når de fra før har perfekte, nyrestaurerte eksemplarer i garasjen. Biler som kanskje er blitt så perfekte at sjelen er blitt borte mellom fingrene på dyktige håndverkere og krevende kunder på jakt etter «den beste» av en eller annen biltype.
COUPÉ: Denne Coupé-modellen har avtagbar hardtop, men ingen kalesje, så da skal turen være kort og vært godt for å ta sjansen. Foto: Ivar Engerud
Historietime
For dette er en bil som går utenpå alt hva du kan restaurere. Du kan aldri restaurere tilbake originalitet. Dette er definitivt «The Real Deal», en bil så original som du kan få, med dokumentasjon fra dag én, med kvitteringer ned til det minste oljeskift fra 1958 til i dag.
Og dag én i denne sammenheng var 17. april 1958 da skips- og maskiningeniør Herman Christensen i Holmenkollveien 120b fikk registrert den på A-77503.
At det var en av de dyreste og fineste nybilene i Norge det året er det ingen tvil om, og vi gjetter at Christensen både syntes den var fin og hadde god råd til å ha den. For han hadde tydeligvis ikke mye behov for å bruke den. Drøyt tre år senere, på sensommeren 1961, viser nemlig dokumentasjonen en kvittering på oljeskift.
NOEN LAVERE? 15.347 kilometer var meterstanden da denne perlen av en 190 SL ble satt inn for vinteren. Foto: Ivar Engerud
De fleste ville sikkert legge merke til at prisen på 4,0 liter olje var kroner 19,- og synes det var «latterlig billig». Hvilket det selvsagt ikke var. Men desto mer oppsiktsvekkende er kilometerstanden 24. august 1961: 211 kilometer. Christensen brukte ikke en gang opp bensinen bilen ble levert med på over tre år!
Et år senere skiftet den eier til verkstedeier Karl Gulbrandsen, og 15. mai 1963 har kilometerstanden økt til 9.973 kilometer. Fortsatt veldig lite, men det var i løpet av dette året nesten to tredjedeler av dagens totaldistanse ble kjørt.
Da vi stiger inn bak rattet mer enn 57 år senere har den kun kjørt i snitt knappe 100 kilometer per år.
FORNØYD EIER: Alex Vassbotten har hatt sin 190 SL siden 1991. Foto: Ivar Engerud
Viktig modell
190 SL skulle komme til å spille en viktig rolle i posisjoneringen av Mercedes-Benz, spesielt på det amerikanske markedet etter krigen.
Gjenreisningen av Tyskland og Mercedes-Benz etter krigen gikk raskt, og allerede i 1950 passerte man produksjonsvolumene fra toppåret på 1930-tallet. 170 S hadde fortsatt klare preg av førkrigsdesign, men med introduksjonen av de større 220 og 300 la man for første gang hovedlyktene inn i forskjermene. Med 300 posisjonerte Mercedes-Benz seg igjen som den definitive produsent av Tysklands største, mest luksuriøse og raskeste biler, uten konkurranse.
Utover fra starten av 1950-tallet ble det også stadig klarere at amerikanere hadde fått smaken på europeiske sportsbiler med en langt bedre balanse mellom størrelse, stil og ytelser enn hjemlandets flåter. Mange yngre fikk virkelig øynene opp for sportsbiler fra England, hvor den utvandrede nordmannen Kjell Qvale hadde stor suksess i California med MG, Jaguar, Aston Martin og andre merker fra De britiske øyer.
Racingsatsing
Samtidig hadde Mercedes-Benz tatt opp igjen racingaktiviteten våren 1952 i et av verdens mest berømte løp: Mille Miglia. Prototypene av den nyutviklede 300 SL gjorde bra fra seg med andreplass, og senere i sesongen ble det blant annet både dobbeltseier på Le Mans og seier i det mexicanske landeveisløpet Carrera Panamericana.
Spesielt suksessen i Mexico fikk amerikanerne til virkelig å åpne øynene for merket igjen. Noe som fikk importøren Max Hoffman i New York til å ønske en ny sportsvogn basert på racerbilkonstruksjonen.
Parallell lansering
Han lovte Mercedes-Benz salg og suksess med sportsbiler i USA, og på New York Auto Show 6. februar 1954 debuterte en gateversjon av 300 SL-raceren, med avansert rørgitterramme og tilhørende måkevingedører – og ikke minst en kraftig motor med direkte innsprøyting. Men ved siden av den mektige 300 SL Gullwing sto også prototypen av 190 SL, den visuelle lillebroren i Roadster-utgave.
Den parallelle introduksjonen av 300 SL og 190 SL var en markedsføringsmessig genistrek: Mens 300 SL oste av krefter og karisma, var prislappen langt over hva de fleste var i nærheten av å tåle. Men like ved siden av, litt mindre, men med mye av den samme designen sto 190 SL med en prislapp på rundt 4.000 dollar. Det var under halvparten av 300 SL og en pris som var innenfor for langt flere. En bil som skulle bane vei for et langt større marked i USA.
ORIGINALT: KNA-merket har nok sittet der fra 1958. Foto: Ivar Engerud
Suksess
De kommende ni årene frem til 1963 skulle nærmere 26.000 kunder hente ut en ny 190 SL hos sin Mercedes-Benz-forhandler. Tallet virker kanskje ikke så imponerende i dag, men det løftet merket virkelig inn på nye markeder som åpnet en ny og lønnsom tid. Til sammenligning ble det produsert 1.400 300 SL Gullwing Coupé fra 1954 til 1957 og 1.858 300 SL Roadster fra 1957 til 1963.
190 SL betydde nok langt mer for bunnlinjen hos Mercedes-Benz mellom 1955 og 1963 enn sin mer bejublede storebror.
300 SL bød på en kjøreopplevelse hinsides hva selv bemidlede bilkjøpere hadde opplevd før med 0 – 100 km/t på rett over åtte sekunder og en toppfart på nærmere 250 km/t. I så måte kan 190 SL-tallene på 11,9 sekunder og 175 km/t virke litt tamt, men i forhold til det meste annet i markedet var også 190 SL en virkelig sportsbil.
Hyggelig opplevelse
Den 1,9-liters rekkefireren med doble Solex-forgassere utvikler 122 hestekrefter og er koblet til en firetrinnskasse. Noe som gir muligheter for en virkelig hyggelig tid bak rattet. Ikke på langt nær så rått og presist som i en 300 SL, men så er da det også en urettferdig sammenligning for selv mange moderne biler.
Teknisk har 190 SL langt mer til felles med 180 som den var basert på. Det betyr i klartekst at den er langt mer som en sporty GT enn en virkelig sportsbil. Den ble lansert i to versjoner, som Roadster (den vanligste) og Coupé med avtagbar hardtop, som den sjeldneste. En tredje, sportsligere versjon med liten frontrute og nedkuttede dører i aluminium figurerte i brosjyrene fra starten, men ble raskt kuttet ut. 190 SL var ikke noen racerbil.
Men på herlig kurvede, nærmest bilfrie høstveier er det en fryd å la den klassiske bilen få strekke ut, samtidig som det er helt klart at ikke dreiemomentet er bredere enn at en må jobbe seg opp og ned i girene for å få en aktiv tur.
Hvorvidt det er en virkelig langtursbil skal vi ikke påstå. Til det kan nok komfort, kjørestilling, lyd og fleksibilitet ha noen små mangler etter dagens standard, men for en entusiastbil med eleganse, karakter og sjarm i bøtter og spann!
Full av entusiasme leverer vi den unike coupéen tilbake til eieren. Like hel, heldigvis, men med ytterligere nesten 70 kjørte kilometer på telleverket, så nå står det på 15.347 kilometer. Takk for tilliten.
NYDELIGE LINJER: Karosseridesignen av 190 SL lener seg tungt på sin storebror 300 SL, siden begge ble utviklet samtidig mot litt ulike segmenter i markedet. Foto: Ivar Engerud