Maten er glimrende og prisene ikke urimelige

Tekst: Arne Ronold

Matbaren Renaa åpnet i 2009 i de gamle lokalene til Craig’s Kjøkken og holdt fra starten av åpent både til lunsj og til kvelds. Stedet fremstod i begynnelsen som en litt rar blanding av en kafé og en bistro, men i fjor endret man på konseptet. Lunsjserveringen forsvant på hverdager, og man holder nå kun åpent om kvelden på hverdager og lørdager, samt lunsj lørdag.

Sven Erik fokuserer naturlig nok mest på hjertebarnet Re-Naa, som i fjor oppnådde to stjerner i Michelinguiden, det er imidlertid relativt ofte at man ser ham i kjøkkenet på Matbaren lørdag til lunsj.

Mitt siste besøk på Matbaren var nettopp en lørdag til lunsj, der Sven Erik sto på kjøkkenet. Vi var to stykker, startet kl. 11:30 og åpnet med å bestille seks østers hver. Tre av typen Fine de claire og tre norske flatøsters fra Bømlo. Flatøstersene kostet 65 kroner stykket, nesten det dobbelte av de franske oppdrettsøstersene (39 kroner), men de norske flatøstersene var også en klasse over i kvalitet, med en egen mineralitet som passet perfekt til vår champagne, den chardonnaybaserte Les Pierrières 2016 fra Ulysses Collin.

Det er allment akseptert at champagne er den eneste vinen det går an å nyte når som helst i døgnet. Men når er det absolutt optimale tidspunktet? I sin bok Champagne: The wine, the land and the people – som utkom i 1967 og etter min mening fremdeles er den beste utgivelsen om champagne noensinne – skriver Patrick Forbes i kapittelet om «When to drink champagne and what to drink it with» at «Many people consider, myself included, that the best time of all to drink champagne is around eleven-thirty in the morning.» 

Det gir altså et spesielt kick å nyte et glass champagne på denne tiden av døgnet, så det kan anbefales på det varmeste om man har ledig tid en lørdag i Stavanger. Matbaren åpner kl. 11:00.

Etter de innledende østers bestilte vi en tunfisktartar med sitrus og chilisalt, syltede neper og en ponzuvinaigrette. Til denne nøt vi et glass Steiner Hund Riesling 2014 fra Nikolaihof, fra den kanskje beste vinmarken i Kremstal.

Siden det var sesong for sorte trøfler, disket kjøkkenet opp med en ekstrarett, bestående av posjert egg med en sabayonnekrem, brioche og sorte trøfler. En rik rett som fikk følge av et glass av Tissots toppvin Chardonnay Le Clos de la Tour de Couron 2016 fra Jura, en rik, fet og burgunderlignende vin med matchende syre og stor lengde.

Akkar med hvitløk, n’duja og espelette chili var neste rett ut. Til denne retten, som vi visste var preget av chilien, valgte vi en Halenberg Riesling R 2014 fra Emrich-Schönleber i Nahe, en vin med rundt 15 g/l restsødme, og det var et perfekt valg – til en rett som fremviste fornem bruk av hvitløk og chili.

Hovedrett

Hovedretten var pannestekt piggvar med sautert fersk spinat og en kremete saus basert på vin jaune, en klassisk fransk kreasjon. Også her måtte det en fransk chardonnay til. Vårt valg falt på Pernand-Vergelesses Sous Frétilles 2017 fra Domaine Rapet, en syrlig og mineralsk hvitvin som fremsto litt strammere og mindre fyldig enn vinene fra Corton-Charlemagne.

Siste rett ble en osteservering, en Brillat-Savarin, der det var lagt inn lag med sorte trøfler i osten, som igjen ble overdrysset med revet sort trøffel. Det hele ble servert med et varmt og luftig rugbrød ispedd fruktelementer. En superb osteservering! Til denne nøt vi et glass Gevrey-Chambertin Mes Favorites 2017, en kommunevin signert Domaine Burguet.

Vin

Vinkartet på Matbaren omfatter 36 musserende viner, hvorav 34 er fra Champagne og 122 hvite viner, hvorav 79 er fra Frankrike. Av disse er 37 fra Burgund. Videre er det også 122 røde viner, hvorav 75 er fra Frankrike. Av disse er 32 fra Burgund. I tillegg er det listet ti søte viner og åtte hetviner. Det er altså en klar overvekt av franske viner. Særlig er Burgund godt representert. Det er i og for seg ikke noe galt i det‚ vi snakker jo tross alt om en franskinspirert bistro. Men når mange av stedets forretter matcher perfekt med tyske rieslingviner med et streif av sødme, kunne utvalget av disse med fordel økes.

Vinprisene er ikke blant landets laveste, men de fleste viner er priset til under tregangeren, og de dyreste godt under denne faktoren, så de er absolutt ikke urimelige. Kartets to dyreste viner, Romanée-Conti 2012 (94.000 kroner) og Romanée-Conti 2009 (145.000 kroner) er priset godt under dagens priser i annenhåndsmarkedet. 

Det er også et pluss at de fleste viner serveres glassvis, i og med at man bruker Coravin-systemet.