Regjeringen har tirsdag morgen, slik Finansdepartementet varslet mandag kveld, lagt frem stortingsproposisjonen for grunnrenteskatt på havbruk.
Der heter det at grunnrenten for lakseoppdrettere skal beskattes med 35 prosent.
Det er lavere enn fjorårets forslag i september i fjor som var på 40 prosent.
Dette gir en formell grunnrenteskattesats på 44,9 prosent, og den effektive marginale skattesatsen på grunnrentevirksomheten, inkludert selskapsskatt, blir da 57 prosent.
«Inntekter baseres på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv setter for 2023. Fra 2024 tas det sikte på å opprette et uavhengig prisråd. Et bunnfradrag på 70 millioner kroner innebærer at bare selskaper med betydelige overskudd vil betale grunnrenteskatt», heter det i pressemeldingen.
– Pengene skal tilbake til lokalsammfunnet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum under pressekonferansen.
Derfor vil regjeringen ikke videreføre naturressursskatt. Regjeringen foreslår en noe lavere skattesats og foreslår også å lette overgangen til økt samlet skattlegging gjennom en verdsettelsesrabatt i formuesskatten for havbrukstillatelser.
Regjeringen foreslår også en økt produksjonsavgift på 90 øre pr. kilo som uavkortet skal gå til vertskommuner og -fylker.
«Det er lavere enn summen av produksjonsavgift og naturressursskatt i høringsforslaget (112 øre pr. kilo, ). Selskaper som ikke er i posisjon til å betale grunnrenteskatt, vil dermed betale noe mindre skatt med dette forslaget enn i høringsforslaget», heter det i pressemeldingen.
– Skuffende
Forslaget skal nå gjennom en stortingsbehandling, men ettersom regjeringens støtteparti SV er for, blir det etter all sannsynlighet vedtatt. SV vil for øvrig ha enda høyere skatter – på oppdrett av både laks og torsk.
Høyre mener avgjørelsen er skuffende og har varslet at innføringen av grunnrenteskatten vil reverseres hvis de får makten i 2025.
Høyres finanspolitiske talsperson, Helge Orten, mener regjeringens prosess har vært uryddig og at den ikke bidrar til å skape ro og forutsigbarhet, men økt politisk risiko for å investere i Norge.
– Jeg tror mange nå er skuffet, og det med det rette. Både kystsamfunnene og næringen selv, sier han.
– Dette er et næringslivsvennlig forslag, og hvis Høyre velger å gå for et forslag som er mindre vennlig mot næringslivet, blir jeg overrasket, sier Gahr Støre under spørsmålsrunden på pressekonferansen.
– Vi ønsker et bredt forlik, sa statsministeren.
Hele redegjørelsen kan du se live her fra klokken 08.00:
– Ødeleggende forslag
I det opprinnelige forslaget fra 28. september i fjor ble det lansert en skattlegging av grunnrenten med en effektiv sats på 40 prosent, med et bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn som var ment å sikre at kun de største aktørene vil betale skatten.
Inntektene skulle fastsettes på grunnlag av en normpris, som fastsettes på grunnlag av børspriser på laks. Dette forslaget har vært særlig omstridt, og karakterisert av bransjen som ødeleggende. Normpris innføres ifølge pressekonferansen i 2024.
– Oppdretterne tør ikke å inngå fastpriskontrakter fordi det i skatteforslaget legges opp til at resultatet skal beregnes etter normpris. Normpris vil si Nasdaqs spotpris, en kalkulert spotpris som ikke reflekterer den prisen oppdretterne får – en pris som i praksis er en god del lavere, sa Mowi-sjef Ivan Vindheim til Finansavisen i november i fjor.
Noen dager senere, i en debatt på NRK, hevdet styreleder Gustav Witzøe i SalMar at finansminister Trygve Slagsvold Vedum hadde lovet ham at han ikke ville innføre grunnrenteskatt på norsk sjømat.
– Det er et svik. Ikke bare mot undertegnede, men overfor en hel næring, sa Witzøe.
FrP og Høyre sier nei
I åpningstalen til Sps landsmøte fredag for halvannen uke siden forsvarte Vedum lakseskatten , og på Rederiforbundets årskonferanse tirsdag i forrige uke var han klar på at skatten vil bli beholdt – uansett hvem som sitter i posisjon.
Dog la Vedum til at det vil komme justeringer i forhold til forslaget som ble lagt frem sist september.
Lakseskatten ser derimot ikke ut til å få et langt liv om høyresiden tar tilbake regjeringsmakten i neste stortingsvalg. Sist torsdag krevde FrP-leder Sylvi Listhaug at Høyre avsluttet mumlingen sin og sa klart fra om hva partiet mener om regjeringens forslag.
«Høyre har mumlet lenge nok om grunnrenteskatt for havbruk», skrev de i en melding til Finansavisen, før de «forventer at Høyres landsmøte legger ballen død én gang for alle».
Senere torsdag gjorde resolusjonskomitéen til Høyre-landsmøtet det klart at partiet sier nei til forslaget fra regjeringen . Landsmøtet bekreftet dette lørdag, og vedtok samtidig at partiet vil utrede forslaget fra næringen om produksjonsavgift – og andre modeller – før det tar endelig stilling til havbruksskatten.
– Det verste priset inn
Lakseaksjene har vært gjennom en turbulent periode siden regjeringen lanserte skatteforslaget.
En Carnegie-analyse sluppet inn mot det mange antok skulle bli lanseringsdagen, fredag for to og en halv uke siden, konkluderte ifølge TDN Direkt med at det verste utfallet så ut til å være priset inn i daværende kurser. Meglerhuset forventet i sum noen lettelser i skatteforslaget, og ytterligere lettelser etter forhandlinger i Stortinget.
«Vi ville derfor ha holdt på long-posisjoner i sektoren i forkant av annonseringen ettersom et nær verste scenario ser ut til å være priset inn i nåværende aksjekurser», het det.
Carnegie vurderte i analysen kursutviklingen siden september opp mot den markante oppgangen i lakseprisene – og dermed konsensusestimatene for 2024 – i samme periode. Med de oppjusterte estimatene mente meglerhuset lakseaksjene trolig ville ha vært høyere nå, hadde det ikke vært for grunnrenteskatten.
SalMar, den av de børsnoterte oppdretterne som ventes å bli hardest rammet av en grunnrenteskatt, har steget 6-7 prosent i løpet av de siste 2,5 ukene.
