Som statens selskap for eksportfinansiering har Eksportkreditt Norge fingeren tett på pulsen til norsk eksportindustri. Siden selskapet ble etablert i 2012, har vi støttet 2.500 mulige eksportkontrakter med råd og tilbud om gunstige lån til kunder i 140 land. Vi erfarer at en del eksportbedrifter, spesielt små og mellomstore bedrifter i mindre eksportnæringer, dessverre taper i konkurranse med utenlandske leverandører.
Sett fra eksportindustriens frontlinjer bekymrer det at Norge ikke i større grad omsetter gode ideer og lovende løsninger til konkurransedyktige, internasjonale vekstbedrifter.
I sin årstale nylig gjorde sentralbanksjefen derfor rett i å advare om for svak vekst i det konkurranseutsatte næringslivet. Han viste at handelsunderskuddet uten olje og gass øker, til tross for de siste årenes lave kronekurs og moderate lønnsvekst. Som andel av fastlands-BNP utgjør underskuddet nå mer enn 12 prosent.
Enkelte økonomer mener at det ikke er grunn til bekymring. De viser til at avkastningen fra Oljefondet kan brukes til å finansiere import, og at vi har en olje- og gassektor som kan omstilles til andre næringer på sikt.
Og hvor kommer etterspørselsimpulsene fra? Jo, fra offentlig sektor, «oljå», samt boligbygging i årene etter oljeprisfallet i 2014
Det er å ta altfor lett på omstillingsutfordringen. For som eksportland må Norge adressere fire utfordringer:
Den første er en smal næringsstruktur. «De fire store» eksportnæringene – olje og gass, leverandørindustri til maritim og offshore, prosessindustri og sjømat – står for 80 prosent av norsk eksport. Disse næringene selger mer enn 50 prosent av det de produserer til utlandet. Det er styrker å bygge videre på.
Men de fleste andre næringer har en eksportandel på under 10–20 prosent av totalomsetningen, og lever altså i hovedsak av innenlandsk etterspørsel. Og hvor kommer etterspørselsimpulsene fra? Jo, fra offentlig sektor, «oljå», samt boligbygging i årene etter oljeprisfallet i 2014. Slik vil det ikke fortsette.
Den andre utfordringen er at eksport utenom olje og gass har mistet nær halvparten av sine eksportmarkedsandeler de siste 20 årene, målt både i volum og verdi. Innen IKT-tjenester, en viktig global vekstnæring, ble norske markedsandeler halvert mellom 2010 og 2017. Slik kan det ikke fortsette.
De siste ti årene er eksportdrevet vekst blitt en prioritet verden over. Internasjonal konkurranse er den tredje utfordringen. Mange land lanserer nye og mer proaktive virkemidler i form av finansieringsløsninger og spisset rådgivning for å fremme sine eksportbedrifter. Det gjør de for å møte den økende konkurransen fra Kina, som strategisk bygger nye globale vekstnæringer som for eksempel IKT og fornybar energi. Norge må svare.
Den fjerde utfordringen står nå foran oss. Olje og gass har stått for om lag halvparten av norsk eksport. Fra midten av 2020-tallet faller oljeproduksjonen markant. Annen eksport må fylle gapet. For å opprettholde totalhandelsbalansen, må eksport utenom olje og gass øke med nærmere 800 milliarder kroner årlig innen 2040. Det innebærer en dobling fra dagens nivå – og en betydelig raskere eksportvekst enn det vi har oppnådd de siste 20 årene.
Konkurranseutsatte, eksportrettede næringer har gjennomgående høyere lønnsomhet og produktivitet
Et betydelig, internasjonalt rettet næringsliv er viktig ikke bare for å generere de inntektene vi trenger for å importere, men også for å sikre høy avkastning på arbeidskraften og kapitalen vår. Konkurranseutsatte, eksportrettede næringer har gjennomgående høyere lønnsomhet og produktivitet enn bransjer som i hovedsak selger sine varer og tjenester kun i Norge. Det er fordi eksportbedriftene fanger opp teknologi og løsninger ved å konkurrere internasjonalt.
Det bobler av ideer i næringslivet. Men det skorter på kommersialisering og skalering. Som land må vi få til mer eksport og internasjonal vekst. Et eksportskifte er nødvendig.
Otto Søberg
Adm. direktør
Ivar Slengesol
Direktør for strategi og forretningsutvikling
Begge i Eksportkreditt Norge
