Regjeringen la i fjor høst frem en voldsom skatteøkning på fornybar kraftproduksjon over natten. Det førte til at så å si alt av planlagt vannkraftoppgraderinger ble lagt på is , og til at flere vindkraftverk står i fare for å gå konkurs.
Dette kommer i en tid da det er et akutt behov for å bygge ut mer fornybar energi. Samtidig er det stor internasjonal konkurranse om investeringene og vi ser allerede at kapital flytter fra Europa til USA som følge av de grønne incentivene i Bidens IRA-pakke. Med regjeringens forslag svekkes Norges konkurranseevne i kampen om disse investeringene, og vi observerer at selv norske selskaper nå velger å flytte satsingen ut av landet.
Spesielt er forslaget til innretting av grunnrenteskatt for vindkraft ute på ville veier. Det mangler forsvarlig utredning og gjør regjeringens egne mål om kraftbalanse, utslippskutt og industrivekst, uoppnåelige. Forslaget vil heller ikke bidra tilstrekkelig til verdideling med de berørte lokalsamfunn.
En rapport fra Thema anslår at skatten vil gi et påløpt nettoproveny til staten på 590 millioner kroner, samtidig som staten vil påføres forpliktelser på 2,2 milliarder kroner i form av fremførbare skattemessige underskudd. Dette har stortingsrepresentant Lan Marie Nguyen Berg (MDG) påpekt i et skriftlig spørsmål til finansministeren.
Dersom forslaget gjennomføres uten endringer, vil det altså gi relativt små inntekter til staten, men ha svært store negative virkninger for arbeidet med Norges klimamål og industrivekst. Ikke minst svekkes investortilliten i Norge, og da er i verste fall mange andre satsinger og arbeidsplasser også spill.
Kort fortalt trenger vi et skattesystem som fungerer slik det har gjort for olje og gass
Basert på grundige vurderinger og utredninger fra KPMG og Thema argumenterer vi for at det nåværende forslaget om grunnrente på vindkraft:
- Er det motsatte av det vi som samfunn trenger for å klare våre klimaforpliktelser
- Utgjør en de facto ekspropriasjon av eksisterende vindkraft, uten kompensasjon
- At det ikke har vært og p.t. ikke er utsikter til vedvarende grunnrente i vindkraften
- Ikke vil gi vertskommuner tilstrekkelig kompensasjon for lokale ulemper
Forslaget kommer også på et svært uheldig tidspunkt: Landet har et akutt behov for mer fornybar energi.
Siden fremleggelsen i september er det kommet flere alarmsignaler som understreker alvoret i situasjonen. Statnett skrev i desember et brev til regjeringen der de varslet om «knapphet på energi og effekt om få år». De anslår et underskudd på kraft fra 2027 selv med normalt vær, og at underskuddet kan bli på over 20 TWh dersom vi får et tørt år. Energikommisjonen mener at det bør settes et mål om minst 40 TWh økt kraftproduksjon innen 2030, og at det er realistisk at 5–10 av disse TWh-ene kan komme fra vindkraft på land.
Heldigvis er det fullt mulig å innrette grunnrenteskatten på en fornybarvennlig måte. Kort fortalt trenger vi et skattesystem som fungerer slik det har gjort for olje og gass. Der skattes selskapene slik at de bidrar mye til felleskassen, men det er fradragsordninger, avskrivningsregler og andre ordninger som gjør det attraktivt med investeringer i ny produksjon.
I høringsrunden er det kommet gode forslag fra fagbevegelsen, industrien og fornybarnæringen til hvordan skatten bør endres. Vi oppfordrer politikerne til å lytte til disse innspillene og samle seg om et bredt forlik om hvordan fornybar energi skal skattlegges i Norge.
Åslaug Haga
Leder av Fornybar Norge
